Trenger mer kunnskap om cyanobakterier
Vi skal være forsiktige med å svømme i misfarget sjøvann og melde fra om grønnskjær i drikkevann, men ellers er problemene med cyanobakterier i Norge svært små sammenlignet med andre deler av verden. Flere steder har man vært vitne til massedød av fisk, tap av buskap og dødelige forgiftninger hos mennesker.
Vi kan gjøre oss ferdige med skrekkeksemplene med det samme. I Brasil på midten av nittitallet døde over femti mennesker på en dialyseklinikk fordi vannet som ble brukt var infisert av de giftige bakteriene. I England kan man høre historien om militært personell som trente på eskimorulle i grønt vann og som havnet på sykehus like etter. Noen i respirator. Her i Norge er det ingen kjente dødsfall blant mennesker på grunn av cyanobakterier, men man har opplevd at kyr som drakk forurenset vann, døde etter bare et par timer.
De blir gjerne kalt blågrønne alger, men de kan ha mange forskjellige farger. De forekommer i de fleste vannkilder verden over og de kan danne en rekke giftige forbindelser som kan gi alt fra hudkløe til alvorlige skader på lever og nervesystem. Forurensing og økte temperaturer gjør at de trives ekstra godt. Det gjenstår imidlertid mye forskning for å få belyst både helsesiden og tiltakssiden av dette problemet. I Bergen samles nå 230 internasjonale eksperter for å utveksle kunnskap om cyanobakterien. Konferansen, som er den sjette i rekken om disse bakteriene, blir arrangert av Universitetet i Bergen (UiB) og Folkehelseinstituttet (FHI).
Over hundre ulike arter i Norge
Mikrobiologene ved Institutt for biologi, har samarbeidet med avdelingen for vannhygiene ved FHI og Norsk institutt for vannforskning (NIVA) for å øke kompetansen på cyanobakterier i Norge. Nylig sendte de inn en fellessøknad til Forskningsrådet.
- På NIVA har de en database med hundre isolerte arter av cyanobakterier, og vi har relativt god oversikt over de flere hundre giftstoffer som disse kan produsere. Kartleggingen har imidlertid vært mest konsentrert om Østlandet og Sørlandet, og nå bør resten av landet komme i fokus. Vi vet også svært lite om hvor, når og hvorfor cyanobakteriene produserer giftstoffer, sier Hans Utkilen ved FHI, som blant annet vendte seg til det mikrobiologiske fagmiljøet i Bergen, hvor han selv var student, fordi det her finnes anerkjente viruseksperter.
Hvilken effekt har virus?
Mikrobiologer fra UiB vakte oppsikt da de fant ut at virus spiller en nøkkelrolle i havets økosystem. Mikal Heldal og Gunnar Bratbak med flere påviste at det kan være mer enn ti millioner virus per milliliter sjøvann. De har blant annet sett på om virus for eksempel kan brukes til å regulere oppblomstringen av mikroalger.
- Man har tenkt at virus kanskje kan brukes til å bryte ned oppblomstringer av giftige cyanobakterier, men først må vi være sikre på at det ikke er virusene som får cyanobakteriene til å bli giftige. Flere sykdommer forårsakes bare av bakterier som er virusinfiserte (for eksempel difteri, botulisme, skarlagensfeber, matforgiftning, diaré ). Det betyr i så fall at å utsette disse bakteriene for virus kan ha motsatt virkning av hva man ønsker, sier Bratbak.
Selv om det er stor interesse for forskning på cyanobakterier verden over, så er dette fokuset på virus i tilknytning til bakterien sett på som helt nytt.
Uappetittlig badevann
Siden giftstoffene som cyanobakteriene skiller ut har ulik virkning på celler og celledeling, er de også interessante i forhold til kreftforskning. Professor Gjert Knudsen jobber for eksempel med Stein Ove Døskeland på Institutt for biomedisin for å finne egenskaper hos algene som kan brukes i utvikling av medisiner.
- Kan det være at giftstoffene kan brukes med tanke på å beskytte oss mot virus?
- Vel, hvis de da ikke tar knekken på oss i samme slengen, sier Hans Utkilen og skynder seg å legge til at det er ingen grunn til panikk.
Men siden det heller ikke er noen grunn til å tro at vi vil forurense mindre, vil problemene med cyanobakterier i Norge heller ikke bli redusert – snarere tvert i mot. Det er derfor viktig at forskerne gir dette feltet enda mer oppmerksomhet.
- Bader dere om sommeren?
- Jeg er veldig skeptisk til misfarget vann, sier Bratbak og får støtte fra Utkilen.
- La meg si det slik at hvis jeg står med vann til knærne og ikke kan se tærne mine, så lar jeg være å ta en dukkert, sier han.
Som regel vil man finne vann med giftige cyanobakterier svært uappetittlig å bade i. Det er først og fremst vann som ligger i tilknytning til kloakkutslipp og jordbruksutslipp som rammes. Forskerne oppfordrer imidlertid om å være forsiktig og undersøke med lokale myndigheter dersom man er usikker.