Trenger nye perspektiver i prostitusjonsdebatten
– Hvis all migrasjon innen sex-industrien blir sett på som ”trafficking” blir disse kvinnene fratatt alle muligheter for å påvirke sin egen situasjon, mener den engelske sosialantropologen Sophie Day.
I prostitusjonsdebatten står to ulike leirer mot hverandre. På den ene siden har man de som mener at denne virksomheten må ses på som all annen business, og på den andre er det de som sammenligner den med slaveri.
– Å se på prostituerte som slaver eller ofre, er en grov forenkling som ofte står i motsetning til hvordan kvinnene i sex-industrien selv ser på sin virksomhet. De ulike posisjonene, som springer ut fra nyliberalistiske prinsipper på den ene siden, og radikalfeministiske på den andre, unngår begge å ta kompleksiteten innover seg, sier antropologen Sophie Day og viser til at dette blir spesielt problematisk siden denne industrien nå domineres av kvinner fra Øst-Europa, Afrika og Asia, som ofte kommer til Vest-Europa som arbeidsinnvandrere.
– Hvis man definerer prostitusjon som slaveri, noe man ønsker å avskaffe, tjener det ingen hensikt å kjempe for bedre arbeidsvilkår, sier Day.
Hun peker på at det virker mer legitimt å deportere fattige kvinner hvis de blir sett på som ofre for ”trafficking”, enn om de hadde blitt anerkjent som ofre for et nyliberalistisk samfunn hvor sjansen til å få andre jobber er minimal.
I forrige uke arrangerte Senter for Kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) en internasjonal konferanse om kjønnsaspekt ved tvungen migrasjon. Her deltok nærmere tjue anerkjente forskere med innlegg, de fleste fra USA og Storbritannia. Day var invitert for å holde foredrag om ”trafficking” men benyttet sjansen mest til å advare mot en unyansert prostitusjonsdebatt.
Prostitusjon - et bevisst valg?
Day viste til sitt eget forskningsprosjekt som tar for seg aspekter ved sex-industrien i London. Hun har gjort feltstudier både på 80- og 90-tallet og i 2001-2002. I løpet av denne perioden har det vært en økning i innvandring fra fattige land til Vest-Europa. På grunn av streng regulering i EU, får de færreste arbeidstillatelse. Og selv blant de som har papirene i orden er det høy arbeidsledighet, særlig blant kvinner. Sophie Day viste til OECD-statistikk fra 2003 som sier at i Belgia er 16,5 prosent av kvinner med innvandrerbakgrunn arbeidsledige, mot 7,0 prosent av dem født i Belgia. I Sverige er tallene 13,0 prosent mot 4,6 prosent. Jobbene de kan få er stort sett lavstatus yrker som er usikre og dårlig betalt.
– For de som ikke har arbeidstillatelse er selvfølgelig mulighetene enda mer innskrenket. Vi gjorde en undersøkelse blant 500 prostituerte i syv europeiske byer mellom 2001 og 2002, og av disse var 56 prosent ”fremmedarbeidere”. Ti år tidligere var dette tallet 24 prosent. Mens de på nittitallet i hovedsak kom fra andre vesteuropeiske land, var det etter tusenårsskiftet en stor overvekt av kvinner fra utviklingsland, sier Day og legger til at det også var et skifte fra mest gateprostitusjon til mer jobbing innendørs blant de prostituerte med innvandrerbakgrunn.
Mange av dem de møtte på slutten av nittitallet hadde utdannelse og hadde tatt et bevisst valg om å jobbe som prostituert, blant annet fordi det ga dem mulighet for å legge opp kapital og tilegne seg språket. Hvis man sammenlignet med kvinnene de snakket med ti år tidligere, var disse både eldre og hadde begynt å selge sex senere.
Ikke sort/hvitt
Den engelske sosialantropologen peker på at forskerne gjerne har bekreftet oppfatningen av kvinnene som ofre fordi dette synet har vært så dominerende hos dem på forhånd. Dette stemmer ikke med mange av de livshistoriene hun og kollegane hennes hørte. Flere av dem understreket de positive sidene ved å jobbe som prostituert, i følge Day,
Hun har imidlertid ikke til hensikt å tegne noe bilde av ”den lykkelige horen”. Undersøkelsene kan for eksempel, i følge Day, tyde på at det tross for store variasjoner er et fellestrekk hos de prostituerte kvinnene, og det er at de deler en opplevelse av seg selv som en slags permanent migrant.
– Dette var faktisk uavhengig av om de var innvandrer eller ei. Man kan derfor spørre seg om det å være prostituert hindrer at du senere kan komme ”tilbake” til et vanlig liv med normale konvensjoner. Man blir på en måte evige outsiders eller fremmede.
Day mener derfor at det hadde vært mer hensiktsmessig å analysere prostitusjon i lys av migrant-teorier, heller enn å se på det i et tradisjonelt sort/hvitt-mønster.
Det pågår nå en debatt i nesten alle europeiske land om hvilke politiske tiltak som bør settes inn for å kontrollere prostitusjon og hindre ”trafficking”. I det nyeste nummeret av Samtiden har blant annet Wencke Mühleisen fra Universitetet i Oslo skissert de ulike posisjonene i debatten i en artikkel kalt: ”Den prostituerte: offer eller feminist i eksil?”. Mühleisen kommer også til Bergen for å holde innlegg under et seminar om seksulisering, pornografi og disiplinering i regi av Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK). Seminaret skal være i kantinen på Naturhistorisk museum 14. oktober.