Tror forskertalenter går tapt
Universitetet mister unge talenter på grunn av manglende forskerstillinger. Det mener 175 stipendiater, forskere og professorer bak et protestbrev til Det medisinske fakultet.
Med doktorgrad og postdoktorstipendiat i boks burde grunnlaget være lagt for å satse på en videre forskerkarriere, men så enkelt er det ikke. Slik rekrutteringssystemet er lagt opp er ”det små muligheter til å beholde dyktige og initiativrike forskerrekrutter som kan tenke seg å arbeide ved samme institusjon (for eksempel UiB)”, ifølge et åpent brev til fakultetsstyret ved Det medsinske fakultet.
Bekymret for eldrebølgen
Brevet er underskrevet av 175 vitenskapelig ansatte ved fakultetet, inkludert stipendiater, postdoktorer og flere professorer ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB). De krever en revurdering av stillingsstrukturen innen forskningen som legger til rette for nyrekruttering til UiB. De er også bekymret for den kommende eldrebølgen og generasjonsskiftet. ”Vi ber derfor om at det fremover opprettes flere stillinger øremerket yngre forskere for å rette opp den skjevheten man nå ser mellom antall kandidater på doktorgrads-/postdoktornivå og høyere vitenskapelig nivå”, heter det i brevet.
Med totalt 138 stipendiater og postdoktorer ansatt ved fakultetetet og 175 underskrifter må det sies å ligge en viss tyngde bak kravet.
Den direkte bakgrunnen for brevet er et vedtak i fakultetsstyret der det slås fast at forskere i postdoktorstilling ved UiB, i tråd med nasjonale bestemmelser, ikke skal kunne gå inn i en ny postdoktorstilling ved samme institusjon. Ifølge brevskriverne bidrar dette til at UiB mister ”dyktig og høyt kompetent personell”. Ferdige postdoktorer er ikke kvalifiserte til førsteamanuensis- eller professorstillinger – samtidig som stillingene som kan gjøre dem kvalifiserte ikke finnes.
Tomrom etter postdok
– Det store spørsmålet er hvordan man kan fortsette etter endt postdoktorstilling. Her trengs det reelle rekrutteringsstillinger, sier professor ved Institutt for biomedisin, Clive Bramham, en av professorene som har signert brevet.
Han mener regelverket burde åpnet for å ha flere postdoktorstillinger.
– Behovet for å utvide forskerutdannelsen har blitt enda større med omlegging til master- og Phd-grad, som er kortere og mindre omfattende enn det tidligere hovedfaget og doktorgraden, sier Bramham.
Det vanligste alternativet for unge forskere med realfaglig bakgrunn fra Det medisinske fakultet er i dag kortere og usammenhengende ansettelser basert på prosjektmidler. De vitenskapelig ansatte som nå protesterer viser til utryggheten dette skaper, særlig for unge mennesker i etableringsfasen. Den økonomiske usikkerheten ”kan medføre at man ser seg nødt til å velge bort sin akademiske karriere”, står det i brevet.
I dag er godt over halvparten av staben ved UiB (inkludert administrasjonen) midlertidig ansatte.
Enig i utfordringen
Dekanus ved Det medisinske fakultet, Nils Erik Gilhus, sier til På Høyden at brevet vil bli grundig diskutert i fakultetsstyret.
– Vi har gjort et vedtak i tråd med det vi ser på som et pålegg fra Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD). Det finnes også en grunn for dette pålegget, nemlig ønsket om at forskerne skal være mobile og bevege seg mellom ulike institusjoner.
Gilhus peker på at det ikke opprettes nye faste stillinger i takt med veksten i antall stipendiater og postdoktorer. Dermed blir unge forskere stående uten tilbud, selv om de skulle være kvalifiserte.
– Men når det gjelder selve utfordringen som brevet tar opp, er vi helt enige. Vi skal prioritere rekruttering høyt og sikre unge forskere gode arbeidsvilkår, sier Gilhus.