Tror på FoU-vekst i næringslivet
Næringslivets forskningsinnsats kan økes betydelig om man følger opp anbefalingene i forskningsmeldingen. Særlig gjelder dette for mindre bedrifter.
– Ambisjonene i forskningsmeldingen kan sammenlignes med snuoperasjonen som ble gjort i Finland på midten av 1990-tallet.
Slik oppsummerte Terje Osmundsen, ansvarlig redaktør i Mandag Morgen, debatten ”Forskning i verdensklasse” som ukeavisen inviterte til i Oslo torsdag 31.mars. Ambisjonene i den nye forskningsmedlingen er altså svært høye, men er det i det hele tatt mulig å nå målene?
Hovedtema for møtet var hvordan næringslivet skal bli i stand til å øke forskningsinnsatsen sin til to prosent av BNP, slik at totalt tre prosent av BNP vil gå til forskning. Av dette skal en prosent være statlige midler. Danmark og Sverige har gjennomgått liknende snuoperasjoner. I Sverige økte industriens andel av samlet forskning fra 1,83 til 2,6 prosent fra 1995-2002, mens tilsvarende tall for Danmark i samme tidsrom er opp fra 1,4 til 2,4 prosent.
– Vi må være ambisiøse
Statsråd Kristin Clemet sa på møtet at Norge i dag har flere kvalifiserte søkere enn vi har midler og at det derfor er kapasitet til en god del mer forskning enn i dag. Hun innrømmer at målet om to prosent fra næringslivet kan bli vanskelig å nå, men at vi må være ambisiøse. Vi er heller ikke mer ambisiøse enn de fleste andre europeiske land. De fleste har et samlet mål på rundt tre prosent av BNP, påpekte Clemet.
Hun sa at departementet har lyttet til næringslivet og prøvd å lage ordninger som kan være insentiver for å øke forskningsinnsatsen. Blant disse er sentre for forskningsdrevet innovasjon, nærings-ph.d-er, regionale innovasjonssentre og styrking av kommersialisering. Det blir også opprettet etablererstipend for forskere som har idéer de ønsker å kommersialisere, men er redde for å ta steget fullt ut og forlate universitetet eller høgskolen.
Norge eller India?
En av dem som representerte næringslivet på møtet var Åse Aulie Michelet som er Administrerende direktør i GE Health (tidligere Nycomed). Dette er en del av børsnoterte General Electric Company. Selskapet har svimlende 320.000 ansatte og forsker for til sammen 2,7 milliarder dollar. Av dette befinner 1200 ansatte inkludert 350 forskere seg i Norge. Forskningsinnsatsen her er på 450 millioner kroner.
Ifølge Aulie Michelet er det sett med industriens øyne mye bra med den norske forskningsmeldingen.
– Det er svært bra at den er ambisiøs, og viser vilje til forskning. Det er helt avgjørende for å lykkes. Det er veldig viktig at man signaliserer at man vil bygge sterke, internasjonalt ledende forskningsmiljø og at man satser på naturvitenskap og teknologisk grunnforskning. Vi må ikke være redde for å skape eliter. Det er ofte slik at det ofte vokser godt under eliten, slik man ser at det blir en underskog av idrettsutøvere der det er topper å identifisere seg med, sa Åse Aulie Michelet.
Hun var videre glad for ordningen med nærings-ph.d-er og mener ordningen med skattefunn vil være et godt insentiv for mindre bedrifter, men ikke for store internasjonale konsern.
– For at vi skal øke vår forskningsinnsats i Norge må det gjøres noe med skatt og generelle rammebetingelser. Sett fra vårt internasjonale ståsted er Norge en lilleputt som det er lett å overse. Vi kan like godt forske i India eller England, USA eller Canada. I England har man for eksempel stor avskriving av forskning, noe som gjør det attraktivt for oss å legge forskningsinnsats der, sa Aulie Michelet.
Vil ha forskere som tør å bli skitne på hendene
Bjørn Olstad, teknologidirektør i selskapet Fast Search & Transfer og professor II ved NTNU hevdet at man må endre holdninger og la innovativ industri få en selvsagt plass på universitetet, som det har for eksempel i USA der toppen av prestisje er forskere som har startet eget selskap. Han vil ha forskere som er både gode teoretikere og praktikere.
– Disse er de mest effektive folkene, og de er slike typer som har skapt den bedriften jeg jobber for, sa Olstad.
I følge Olstad er forskningsmeldingen god, men har noen svakheter. Han uttrykte blant annet skepsis til at næringslivet skal involvere seg i stor grad i EU-prosjekter som han mente er arena for mye B-forskning. Ifølge Olstad passer EU-prosjektene best til å forske på forbedringer i offentlige tilbud osv, ikke minst fordi industrien aldri vil gå inn og røpe sine ”kompetitive fortrinn”. Dermed blir det ikke reelt sett en arena for næringsrettet forskning.
Teknologidirektøren tok som Aulie Michelet til orde for elitetenkning og mener vi må styre midlene slik at vi får noen virkelig gode universiteter der vi kan styre de beste studentene.
– Vi må ha tøffe krav for å få gode resultater. Vi må se i øynene at distriktspolitikk ikke er det som skaper god forskning. Jeg ville aldri sendt min sønn eller datter til en distriktshøyskole om jeg ville at de skulle bli gode forskere. Heller ikke et forskningsinstitutt. Sistnevnte ser jeg som verken fugl eller fisk: Et sted man går når man verken vil gjøre en stor innsats for å utvikle et produkt innenfor industrien eller man ikke vil fordype seg hundre prosent i forskning, sa Bjørn Olstad som tidligere jobbet fulltid som professor.
Vil ikke sidestilles med høyskoler
Prorektor ved Universitetet i Oslo, Anne-Brit Kolstø holdt også innlegg på møtet. Hun sa at man fra akademias side var glade for forskningsmeldingen.
– Dersom det er penger og vilje til å gjennomføre det som står i meldingen kan vi komme langt mot å nå målet på tre prosent, sa Kolstø som likevel uttrykte skepsis til at alle utdanningsinstitusjoner er behandlet likt i meldingen. Vi bør på en del områder prioritere de forskningstunge institusjonene som for eksempel Universitetet i Oslo, sa Kolstø.
Kolstø foreslo også at staten kan ha en pådriverrolle og påse at i selskaper hvor staten har en stor eierandel, skal en viss prosentdel av overskuddet gå til forskning.
Til stede på møtet, som for øvrig var fylt til siste stol, var også direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén. Hallén sa at det enorme ambisjonsnivået som ligger i meldingen er veldig positivt, og at Forskningsrådet er postive til å mestre disse ambisjonene.
– Vi er bare så vidt i gang. Det er ingenting i veien for at gaver fra private donorer kan utløse kanskje så mye som hundre prosent fra staten. Nå er det 25 prosent, men vi måtte begynne et sted. Slik er det for flere av ordningene som er foreslått. De skal justeres etter hvert, sa Kristin Clemet avslutningsvis.