En fersk NIFU-rapport tyder på at forskere er positive til kommersialisering, men at de er usikre på om universitetene kan etablere et godt system for å ivareta ideene. Johan C. Haveland, som nylig ble ansatt som daglig leder i UiBs Technology Transfer Office, vil imidlertid gjøre alt for å støtte opp om kundene sine - forskerne.
- Dette skal være et servicekontor for forskerne. Sammen med dem skal vi legge en plan spesielt tilpasset deres ideer, sier Johan C. Haveland, som har lang erfaring fra næringslivet, blant annet som markedsansvarlig og gründer.
UiBs Technology Transfer Office (TTO), som er lagt til Forskningsavdelingen, lanseres i januar, og Haveland skal da dra rundt i fagmiljøene for å komme i dialog med forskerne.
Flere enn antatt
- Universitet i Bergen har lenge vært aktiv når det gjelder kommersialisering, blant annet gjennom samspillet med Sarsia og Forinnova. Siden 1996 har man evaluert ca. 150 forskningsprosjekter, gjennomført omlag 50 patenteringsprosesser og bidratt til etablering av 15 selskaper og ti lisensavtaler, så det er åpenbart at det her fins et stort potensiale, sier Haveland, som gleder seg til å ta fatt på oppgavene.
Man har tidligere antatt at kommersialisering er relativt sjeldent i Norge på de fleste fagområder, men i universitetsundersøkelsen fra 2001 oppga ti prosent at forskningen deres hadde ledet til kommersielle produkter, syv prosent til patenter og like mange til etablering av bedrifter.
Med endringen i arbeidstakeroppfinnerloven som trådde i kraft i år, fikk universitetene og høyskolene et større ansvar for anvendelsen av egne forskningsresultater i næringslivet og kommersialisering av patenterbare oppfinnelser fra institusjonens ansatte. For å følge opp dette arbeidet ble det i forslaget til Statsbudsjett for 2004 satt av til sammen 5,5 millioner kroner til å bygge opp kontor for teknologioverføring ved de fire universitetene og Norges landbrukshøgskole.
Dynamisk system, internasjonalt nettverk
I en fersk rapport om kommersialisering av universitetsforskning presenterer NIFU (Norsk institutt for studier av forskning og utdanning) både den internasjonale utviklingen på området, samt norske forskeres erfaringer og synspunkter. Undersøkelsen baserer seg på intervjuer av tjue forskere som har erfaring med kommersialisering, og de er generelt svært positive til lovendringene. Skepsisen knytter seg imidlertid til om universitetene har faglig kompetanse til å vurdere kvaliteten på ideene og følge disse opp. Flere peker også på faren for at universitetet sitt byråkrati vil bli et forsinkende element.
Haveland forteller at dette er noe de har vært spesielt opptatt av i etableringen av TTO.
- I stedet for å bygge opp et byråkrati skal vi være dynamiske og leie inn de ekspertene vi trenger i hvert enkelt tilfelle. Skal vi sende inn en patentsøknad innefor bioteknologi for eksempel, skaffer vi dem som allerede har erfaring på dette området. For å klare dette må vi samarbeide tett med de andre norske TTOene, samt benytte oss av det internasjonale nettverket vårt. Vi er alt for små til å arbeide alene, sier Haveland, og forteller at det også skal lanseres en felles markedsportal for norsk universitetsforskning med kommersielt potensiale til næringslivet både nasjonalt og internasjonalt.
Forskerne i NIFU-undersøkelsen mente at de største flaskehalsene lå på markeds- og finansieringssiden, og Haveland er helt enig.
- Jeg kan dessverre ikke gjøre Norge større, men vi skal hele tiden ha et internasjonalt fokus i arbeidet. Den største utfordringen er nok å skaffe nok ressurser til å fange opp alle de gode ideene. Vi gjorde jo et framstøt når det gjelder såkornkapital gjennom Sarsia, men det lyktes ikke i denne omgang, så vi får bare jobbe vider med å få en større bevilgning til forskningsbasert innovasjon, sier han og oppfordrer universitetene sentralt til å engasjere seg sterkere.
Gode grunnforskningsmiljøer
- Først og fremst trenger man midler til å forske mer. Det er en lang vei fra patent til kommersielt produkt. Gjerne ti år med forskning. Én ting er å starte opp et lokalt lefsebakeri, noe helt annet er det å få avanserte produkt og prosesser til å fungere i et stort produksjonssystem, smiler Haveland, som nå arbeider med ca 35 ideer fra UiB. Snart reiser han til Conoco Philips i Oklahoma for å se på muligheten for å sende en større patentportofølje for professor Arne Graue ved Fysisk institutt.
Haveland understreker betydningen av gode grunnforskningsmiljøer og peker på at kommersialisering også kan gi midler tilbake.
- Det er de færreste som blir rike av dette, men de få ideene som gir økonomisk utbytte kan likevel kaste av seg mye mer enn bedrifter som ikke er bygget på forskningsbaserte innovasjoner. Vi tar imidlertid aldri beslutninger ut fra kommersielle hensyn alene, men har hele tiden universitetets forskningsstrategi for øye. Kommersialisering er også forskning, og de beste ideene kommer fra de beste forskningsmiljøene, mener Haveland.