Tverrfaglig fokus på psykiske lidelser
På Sandviken sykehus startet man nylig opp Bergen psykoseprosjekt. Prosjektet, som kombinerer behandling og forskning, er forankret i Bergen Mental Health Research Center hvor psykologer, psykiatere, genetikere og forskere i basal nevrovitenskap samarbeider for å øke kunnskapen om psykiske lidelser.
Alvorlige psykiske lidelser som schizofreni og stemningslidelser (depresjon og manisk-depressiv lidelse) er i følge WHO blant de ti hyppigste årsakene til funksjonssvikt på verdensbasis. Foruten å være en stor belastning for pasientene og pårørende er de også blant de mest kostnadskrevende sykdommene som finnes. Til tross for enkelte vitenskapelige gjennombrudd i forhold til arvemateriale og behandling, er det fremdeles mye som gjenstår for å forstå bakgrunnen for lidelsene, og dermed kunne gi et bedre behandlingstilbud til pasientene.
- Skal vi komme videre i dette arbeidet er vi nødt til å ha et tverrfaglig perspektiv og se på basale hjernemekanismer, genetikk, nevropsykologi og klinisk psykiatri i sammenheng. Dette er bakgrunnen for at vi etablerte BMH-senteret hvor ledende fagfolk innen disse forskjellige forskningsgrenene jobber sammen. Med nye lokaler på Sandviken sykehus har vi også fått den kliniske delen på plass, sier Hugo Jørgensen, professor i psykiatri ved Universitetet i Bergen.
Mandag 7. juni ble åpningen av senteret markert med gjester fra både universitetet, Helse-Bergen, Divisjon psykiatri og Helse Vest. Det er også disse institusjonene som står bak finansieringen av senteret sammen med Norges forskningsråd.. Det sammensatte forskermiljøet bak senteret var blant de aller beste søkerne i forrige SFF-runde.
Språk og hukommelse
Det er forskjellige biologiske forhold som øker sårbarheten for å få schizofreni eller stemningslidelser. De senere årene er det blitt gjort mye for å finne genetiske forklaringer på hvorfor noen blir syke. Man har også forsøkt å se på genetikk i forhold til behandlingseffekt.
- Lidelsene vi forsker på er svært sammensatte og derfor er det vanskelig å ta utgangspunkt i tradisjonelle diagnosekriterier. Pasienter med schizofreni kan for eksempel være veldig forskjellige, sier Jørgensen og utdyper:
- Mens noen bare har enkelte sykdomsutbrudd og ellers fungerer bra, havner andre på institusjon som svært ung. Dette gjør at vi nå i tillegg til å se på klassiske psykosesymptomer, også vil inkludere kognitive funksjoner som hukommelse og språk i kartleggingen. Med nye måter å gruppere pasienter på, vil man også kunne gi et bedre utgangspunkt for forskning og behandling, sier Jørgensen, som er ansvarlig for den kliniske delen av forskningen.
Med i senteret er blant annet Dr. Einar Martens forskningsgruppe for biologisk psykiatri, ledet av professor Vidar Steen, og miljøet rundt professor Kenneth Hugdahl på Institutt for biologisk og medisinsk psykologi. Denne gruppen er svært anerkjent innenfor kognitiv nevrovitenskap og er blant annet eksperter på fMRI-metoden (functional Magnetic Resonance Imaging) som gjør det mulig å se hvilke områder i hjernen som er aktivert ved forskjellige mentale prosesser. Professorene i nevrofysiologi Clive Bramham og Jan Haavik er ansvarlige for gruppen som ser på disse grunnleggende mekanismene på cellenivå. Totalt er det ca. 15 personer knyttet til senterets aktivitet.
Undersøkelse av psykotiske pasienter
- Ved å ta i bruk basalforskningens resultater og koble kognitive funksjoner med genetisk informasjon vil vi kunne lære mer om hvordan menneskers arvemateriale bestemmer typer av symptomer, mental funksjon og reaksjon på medisinsk behandling, sier Jørgensen og viser til den store undersøkelsen kalt Bergen psykoseprosjekt, som baserer seg på den nye innfallsvinkelen.
Alle psykotiske pasienter som er i stand til å samarbeide er med i denne studien. Pasientene blir tilbudt en grundig undersøkelse som både omfatter helseundersøkelse, intervju om psykisk helse, samt måling av symptomer og mental svikt.
- Vi tilbyr den mest moderne behandlingen og følger pasientene opp med vurdering av behandlingens effekt. Blant de pasienter som samtykker vil også det genetiske perspektivet bli inkludert, sier Jørgensen, som mener opplegget i tillegg til å sikre den beste behandlingen for den enkelte også vil gi mer informasjon som kan komme fremtidige pasienter til gode.
Til høsten skal BMH-senteret i samarbeide med divisjon psykiatri også sette i gang et omfattende prosjekt som skal ha fokus på selvmord.