Skog, myr, elver, vann, kyst og fjellområder. I Norge består 97 prosent av landet av utmark. Fra 25. - 28. september møtes nærmere sytti forskere og forvaltere fra en rekke land i Europa til konferanse i Bergen for å belyse dette landskapet fra et tverrfaglig perspektiv.
Mennesket har alltid satt sitt tydelige preg på utmarken gjennom aktiv bruk, som setring, fôrsanking, beiting, fangst, fiske, jernutvinning og annet. Samtidig er det mye vi ikke vet om dette landskapet, som på mange måter har vært et neglisjert forskningsfelt. Det er noe av bakgrunnen for konferansen, som arrangeres på Bryggen Museum av Arkeologisk institutt, Botanisk institutt og Bergen Museum ved UiB, Bryggen Museum og Hordaland fylkeskommune og skal belyse utmarksbruken i et langtidsperspektiv og fra en internasjonal synsvinkel.
Konferansen samler rundt sytti forskere, særlig arkeologer, historikere og botanikere fra Færøyene, Island, England, Sveits, Danmark, Sverige, Polen, Russland og Norge. De vil presentere de siste forskningsresultatene, som finnes om den rike kulturminneskatten som finnes i skog og utmark rundt om i Europa, med vekt på utviklingen i førindustriell tid.
Bredt tema
- Utmark blir ofte sett på som marginale steder i dag. Men i perioden fra jernalderen til middelalderen var utmarken et sted det foregikk nyvinning og innovasjon, som jernutvinning, steinbryting eller sæterbruk, forteller professor Ingvild Øye ved Arkeologisk institutt ved UiB, som skal innlede konferansen med å snakke om selve begrepet utmark.
– Utmark er et spennende og bredt tema, med mange møtepunkt, sier Øye og legger til at dette gjenspeiles i programmet for konferansen, som tar utgangspunkt i fire hovedtema.
Det dreier seg om utmark som ressurs og møtested mellom natur og kultur, om selve bruken og råderetten over områdene, om utmark som et konfliktområde mellom ulike sosiale og etniske skillelinjer (som for eksempel mellom det norske og det samiske) og trosforestillinger og tradisjoner knyttet til utmarken og de kulturminnene som finnes der.
– Konferansen er også viktig for at forskere og folk som arbeider med kulturvern kan møtes og utveksle erfaringer, sier Øye.
Ny kunnskap
- Utmark er et tema vi lenge har prøvd å få i gang et kontaktnett rundt, sier stipendiat Ingunn Holm ved Arkeologisk institutt ved UiB, som er sekretær i arrangementskomiteen.
Hun forteller at konferansen følger opp arbeidet som begynte etter at et første tverrfaglig seminar om utmark ble arrangert i Torsby i Sverige i 1996.
– Det dukker stadig opp ny kunnskap om utmark, som er et forholdsvis nytt forskningsfelt, sier Holm, som selv skal holde et innlegg om Skogfinnenes bruk av utmarken på Hedmarken på 1600-tallet.
– Mye av den nye kunnskapen som kommer frem utfordrer våre tidligere forestillinger om utmark, som et sted våre forfedre mente var befolket av tusser og troll. Ny forskning viser at utmarken var viktig i økonomisk forstand, sier Holm og forklarer at mye av grunnen til at det nå dukker opp mer kunnskap om tidligere tiders bruk av utmarken, er C14-metoden, som er en metode for å datere trekull, som kom i bruk på 60-tallet.
– Med denne metoden ble det ikke lenger nødvendig å finne gjenstander for å kunne datere et kulturminne. Fant man en grop det hadde vært brent trekull i, kunne man ved hjelp av C14-metoden finne ut om dette kullet var blitt brent for 200 eller 1000 år siden, forklarer hun.