Danske Sara Hobolt er i Bergen denne uken for å motta Nils Klim-prisen for yngre nordiske forskere, og blant temaene hun er opptatt av står skyldfordeling i eurokrisen sentralt.
Ifølge Hobolt gjør de komplekse styringsstrukturene i EU det vanskelig for borgere å finne svar på hvem som har «skylden» for problemene og hvordan man ansvarliggjør sine EU-representanter. Hun se for seg en større debatt om den Europeiske unionens ansvarsfordeling i etterkant av den pågående krisen.
Usynlige representanter
Professoren har gjort akademisk karriere på samspillet mellom media, meningsdanningsprosesser og de politiske eliters ansvarlighet. I disse dager fullfører hun et bokprosjekt kalt «Blaming Europe: Attribution of Responsibility in the European Union», og nettopp hvor borgerne snur seg når de skal gi skyld eller ros for politiske resultater står sentralt i hennes forskning.
– Når velgere stemmer fram Arbeiderpartiet har de en viss ide om hvilken politikk partiet vil stå for i regjering, og kan se det igjen i politiske avgjørelser. I EU er det derimot vanskelig å se de politiske tendenser til valgte representanter i Europaparlamentet igjen i den faktiske EU-politikken, sier Hobolt.
Dette fører ifølge Hobolt til at det er vrient for borgere å stille EU til veggs, og selv opplyste borgere som forstår ansvarsfordelingen i EU har ikke anledning til å ansvarliggjøre sine EU-representanter.
Lokal bot
Selv om regjeringstopper i et kriserammet land må gjennomføre upopulære vedtak pålagt av EU, hjelper det ikke å si at «EU har bestemt dette» fordi det er så vanskelig å ansvarliggjøre EU, mener Hobolt. I folkets frustrasjon tar de heller til gatene og krever de nasjonale ledernes avgang.
– I Hellas reflekteres dette i velgere som nå stemmer enten på ytterste venstre eller høyre fløy, for politikere som tar avstand til hele systemet, sier Hobolt.
Gjelder også media
Den komplekse ansvarsfordelingen reflekteres heller ikke i media, ifølge prisvinneren. Det kunne kanskje vært naturlig å ta en grunnleggende debatt om makt og demokrati i unionen nå, da det krangles om vanskelige avgjørelser og skyld, men mediedekningen har et annet fokus.
– I mediene blir konflikten forenklet til å handle om Merkel og Hollande, om personer eller land som står mot hverandre. Det har vært veldig lite debatt om selve styringsstrukturene.
Paradoks
Hobolt tror ikke dette problemet vil forandre seg med det første, blant annet fordi de nasjonale lederne har interesse av å beholde makten som ligger i EUs ministerråd. Men hun mener debatten er viktig å ta for å vurdere de demokratiske prosessene i Europa. Det speiles også igjen i spørsmålet om i hvor stor grad EU kan gå inn og styre økonomien i medlemsland.
– Det handler om hvorvidt valgprosesser er et brukbart verktøy som velgerne kan utrykke seg gjennom, og hvordan det påvirker politikerne til å ta beslutninger på vegne av folkeopinionen.
