–Dette er en pris til alle de vitenskapelig ansatte, sier Gunn Mangerud.
Hun leder Institutt for geovitenskap. Deres bachelorprogram mottar i dag Ugleprisen. Det samme gjør PRISME, som er et nettbasert videreutdanningstilbud for lærere som underviser i norsk som andrespråk. PRISME fikk også HFs spurveuglepris tidligere i høst.
Fokus på felt
I uttalelsen fra komiteen som har vurdert kandidatene, heter det blant annet at bachelorutdanningen i geovitenskap kan vise til gode tall når det gjelder fullføring på normert tid og god studiepoengproduksjon. Det blir også pekt på at bachelorprogrammet klarer å få med seg de studentene som i første omgang ikke makter alle utfordringene.
– Vi er kjent for å ha en sterk feltandel, sammen med en god balanse mellom teori og lab, felt og i noen tilfeller også tokt . Det er helheten som er viktigst, men det er klart at feltkursene blir et slags gruppearbeid, og gjør at studentene blir sammensveiset, og bidrar nok en god del til at vi får til et så godt studiemiljø. De vitenskapelig ansatte blir også kjent med studentene på en bedre måte, selv om det er en utfordring for oss at vi nå har svært store kull, sier Mangerud.
Hun mener at det å reise bort sammen og arbeide i grupper er noe som kan overføres til andre fag som ikke har en feltandel.
– Det gjør noe med studiemiljøet både faglig og sosialt.
– Engasjert i undervisning
Denne høsten var det hundre studenter som begynte på bachelorgraden i geovitenskap. I tillegg er det noen som tar en tverrfaglig grad som også får undervisning i geovitenskap.
– Denne prisen er en stor ære til kollegene mine. De er veldig engasjert i og dedikert til undervisning, og ser på det som en svært viktig oppgave. Nå når kullene er så store, er det å gi individuell veiledning en utfordring. Derfor har vi blant annet økt tallet på ansatte som har ansvar for grunnkursene, sier Mangerud.
Tett oppfølging er ett av stikkordene også for PRISME. Kari Tenfjord og Jon Erik Hagen hadde ansvar for planlegging av modell for og oppbygning av studiet. De samarbeidet med spisskompetanse fra blant annet Universitetet i Oslo, Høgskolen i Bergen, NTNU og Høgskolen i Hedmark. De samme personene var med og underviste de første årene, men nå har UiB overtatt mesteparten av undervisningen. Hagen var den sentrale læreren som underviste hele tiden.
Tenfjord skal ta imot prisen sammen med Liv Helga Dommasnes, som var gift med Hagen, og Toril Eikaas Eide fra Senter for etter- og videreutdanning (SEVU).
Navnet PRISME er ikke tilfeldig valgt.
– Når vi ser vårt eget morsmål, norsk, i andrespråksperspektiv, oppdager vi stadig nye sider ved eget språk. Slik får vi nye innsikter om eget morsmål, sier Tenfjord.
– En innovasjonsarena
– Vår erfaring er at vi hadde ikke fått dette til uten SEVU. De hadde den nødvendige kompetansen. Eikaas Eide hadde allerede ledet FJERNORD ved vårt institutt, så vi kjente henne, sier Tenfjord.
– Videreutdanning har vært en innovasjonsarena for UiB, både når det gjelder leveringsmåter, bruk av media, pedagogisk tilrettelegging, planlegging og strukturering og lærebøker, sier Eikaas Eide.
Før Prisme-studiet manglet det helt lærebøker på norsk innen dette feltet, men nå ble det utviklet sju lærebøker som alle unntatt en fremdeles er i bruk.
Tenfjord forteller om da hun og Hagen var i studio og spilte inn program som skulle brukes i undervisningen. De var programledere hver sin gang, og programmene hadde ulike tema. I hvert program var det forskere med spisskompetanse som var gjester.
– Det var Univisjon som produserte for NRK.
37 eksamenssteder
PRISME startet våren 1999. Det er et nettbasert videreutdanningstilbud for lærere som underviser i norsk som andrespråk.
– Det var en demokratisk tanke bak å ha det som et rent nettstudium. Dette var noe vi diskuterte mye, sier Tenfjord.
Studentene sitter spredt i landet, og noen også i utlandet.
– Våren 2011 avviklet vi eksamen på 36 steder i tillegg til UiB, supplerer Eikaas Eide.
For de to ansvarlige var det viktig å legge opp studiet slik at studentene ikke trengte å bruke mye tid på å organisere studiet, men derimot kunne konsentrere seg om det faglige. Studentene får en manual som viser hvordan de kan jobbe fra dag til dag.
– Studentene jobber ved siden av. Og dette er ikke lettkjøpte studiepoeng, sier Tenfjord.
Hver onsdag møtes studentene i grupper på Internett, der leser de og kommenterer hverandres oppgaver. På nettet finner studenten også læringsressurser som videoprogrammer og lydfiler. Her ligger Prisme-håndboka, og her diskuterer de faglige sprøsmål med læree og medstudenter.
Jon Erik Hagen brukte mye tid på å hjelpe studentene.
– Min erfaring, som har sett dette fra utsiden, er at det nok er vanskeligere å kontrollere arbeidstiden når det kommer til fjernundervisning. Som lærer føler man et stort ansvar – studentene sitter langt unna, og har bare denne ene personen som kan hjelpe dem, sier Dommasnes.
Kari Tenfjord, Toril Eikaas Eide og Liv Helga Dommasnes skal ta imot ugleprisen for videreutdanningsprogrammet PRISME. Foto: Hilde Kristin Strand
100.000 til hver vinner
Hver av de to prisvinnerne får 100.000 kroner. Hva pengene skal brukes på, har verken PRISME eller geovitenskap bestemt seg for ennå.
– Vi fikk faktisk ugleprisen for noen år siden, for Svalex. Den gangen valgte vi å bruke pengene på å lage et kjøkken for masterstudentene, sier Mangerud og viser frem rommet der bare masterstudenter har adgang. Rommet har fått navn etter en sjelden bergart som bare finnes rundt Oslo.
– De aller fleste tar master hos oss. Det tar vi som et tegn på at de trives, sier instituttlederen.
Selv om hun ikke vil forskuttere noe, tror hun pengene vil gå til et tiltak som kan styrke undervisningen.
– Vi er heldige som har mange studenter. Men der det for de fleste ikke spiller noen rolle med ti studenter mer, gjør det det for oss. Det kan bety en ekstra buss når vi skal i felt, sier Mangerud.
Nominert til nasjonal pris
– Vi er veldig takknemlige for både ugleprisen og spurveugleprisen, og vi diskuterer hvordan vi på best mulig måte kan bruke pengene. Å knytte oss til et prosjekt om grammatikkens plass i undervisningen er noe av det vi har diskutert, sier Tenfjord.
PRISME har et dypere lingvistisk fokus enn lignende studier ved andre høgskoler og universitet. Hagen og Tenfjord la vekt på at undervisningen skal være som undervisningen ved UiB for øvrig – forskningsbasert.
– Det er viktig med aktiv forskning. Parallelt med Prisme har vi blant annet vært med i prosjektene Den nye norsken og Askeladden, begge støttet av Forskningsrådet, sier Tenfjord.
Både Mangerud og Tenfjord, Dommasnes og Eikaas Eide sier det er stolte over å få den høythengende prisen. PRISME er også nominert til kunnskapsdepartementets nasjonale pris for utdanningskvalitet.
