UiB 2005-2011 - I tilbakegang, stagnasjon eller fremgang?

Bortsett fra den årlige oppmerksomheten omkring ikke-signifikante opp- og nedturer på internasjonale rankinger er det lite debatt, og ikke mer informasjon, om UiBs tilstand og konkurranseevne. Vi gjør derfor i det følgende en altruistisk innsats for å bøte på dette. Vår begrunnelse for å legge frem noen utviklingstrender er at disse er viktige som grunnlagsdata for rektorvalgkampen som så vidt har startet. Dette gir kandidatene og velgerne anledning til å diskutere situasjonen for UiB ut fra fakta, og til å diskutere konkret hva vi (ikke) vil gjøre iforhold til trendene.

I database for statistikk om høyere utdanning (DBH)[1] finner vi indikatorer som gir informasjon om hvordan UiB gjør det på visse områder i nasjonal sammenheng. Vi har sett på utviklingen i slike indikatorer for UiO, NTNU, UiB og resten av U&H-sektoren i perioden 2005 – 2011. Vi har valgt å fokusere på endring i andeler, da dette gir et bilde av hvordan styrkeforholdet mellom institusjonene har endret seg over perioden. Vi har også supplert med informasjon fra den største internasjonale publiseringsdatabasen (ISI). Vi gjør oppmerksom på at y-aksene gjerne starter med andre verdier enn 0%. Det gir et skjevt bilde av nivå, men et bedre bilde av utviklingen over tid.

Resultatbasert omfordeling
RBO står for «Resultatbasert omfordeling», og nyttes i det årlige statsbudsjettet som en indikator for aktivitetsnivået når det gjelder forskning i U&H-sektoren i Norge. Indeksen omfatter omfanget av vitenskapelig publisering på de to nivåene, antall doktorgrader og omfanget av EU- og NFR-prosjekter. Tap i RBO fra et år til et annet fører til lavere basisfinansiering ved at deler av denne omfordeles til dem som gjør det bedre.

RBO-indeksen viser en svak nedadgående tendens for UiB og UiO, mens den er stigende for NTNU og resten av sektoren. De økonomiske utslagene fra et år til et annet fremstår sjelden som dramatiske, men da tapte andeler har virkning inn i «evigheten» er en nedadgående trend et dårlig tegn. Indeksen er preget av variasjoner, men status er at i alle årene etter 2005 har UiBs andeler vært lavere enn i 2005.

Studiepoeng
Antall ungdommer i studiealder vokser fortsatt i Norge, og dermed også antall studenter. Vekst i nye studiepoeng (eksklusiv slike som er knyttet til gjentak av eksamener for å oppnå bedre karakter) gir også økonomisk uttelling i form av økt basisbevilgning. Også denne indikatoren viser at andelene for UiB og UiO har falt, mens NTNU har økt svakt. Hovedtendensen er imidlertid at alle de andre institusjonene har økt kraftig sin andel av høyere utdanning i Norge de siste fire årene. For UiB betyr dette at vi har fått en lavere andel av de «friske» pengene som har blitt tilført sektoren som følge av økning i avlagte studiepoeng.

Andel doktorgrader
Doktorgrader inngår i RBO. Hovedtendensen her er igjen at «rest U&H» har økt sin andel. I 2011 er det først og fremst på bekostning av UiO. UiB har beholdt sin andel gjennom perioden, mens NTNU hadde en nedtur fram til 2010, men denne ble hentet inn med et byks fra 2010 til 2011.

Inntekter fra Norges forskningsråd
Inntekter fra prosjekter finansiert av NFR og EU inngår i RBO og gir dermed uttelling på departmentsbevilgningen i tillegg til selve bevilgningen fra de to. EU-inntektene er svært variable, og er ikke gjengitt her. Når det gjelder NFR har UiB opprettholdt samme andel av inntektene, UiO har falt og igjen er det NTNU som hatt en økning sett over hele perioden. Det må nevnes at UiB siden 2005/2006 har hatt som mål å overføre virksomhet fra datterselskapet Uni Research til UiB, noe som har resultert i en nedgang for Uni Research. I hvilken grad UiBs byks i 2007skyldes overføringer fra Uni er uvisst, men over hele perioden har nok denne politikken bidratt til å tegne et langt lysere bilde av veksten i eksterninntjening ved UiB enn den samlede situasjonen for UiB+Uni Research. Nærmere studier av UiBs konsernregnskaper (hvor Uni Research inngår) vil kunne kaste lys over hva omleggingen har ført til for UiB som total aktør (konsernet).

Publisering
Publikasjonspoengene inngår i RBO og bestemmes av antall publiserte vitenskapelige artikler og hvordan disse fordeler seg på de to nivåene som er etablert innenfor alle fag. På denne indeksen faller UiB og UiO, NTNU vokser svakt og det er sterk vekstfor resten av U&H-sektoren.

Publiseringsbildet kan utfylles ved å benytte den mest komplette internasjonale databasen for publisering (ISI). Vi har bare benyttet data fra de tre universitetene og disse viser en svak relativ tilbakegang for UiB med tilsvarende relativ økning for UiO og NTNU.

Siteringer
Det finnes ikke offisielle nasjonale oversikter over utvikling i siteringshyppighetfor de ulike institusjonene. Universitetsrankinger har som regelsiteringshyppighet som delindikator, og de fleste av disse indikerer at UiB har høyere siteringshyppighet enn UiO og NTNU. Det er mange måter å måle siteringshyppighet, f.eks. sitering per publikasjon eller sitering per ansatt som igjen kan være beregnet for ulike tidshorisonter og hvilke stillingsgrupper som tas med. Ulike fag har også svært ulike publiserings- og siteringstradisjoner. Dette gjør at det er helt nødvendig å bruke fagfeltjusterte skalaer (relative siteringsindekser) i siteringsanalysene. Korte tidsserier, ulike grunnlagsdata, ufullstendige metodebeskrivelser og fagspesifikke forskjeller gjør siteringsindekser til et usikkert mål på utvikling i forskningskvalitet på tvers av snevre fagfelt, enkeltpersoner og små grupper.

Hvis vi likevel benytter ISI-databasen får vi frem et bilde som støtter opp om at UiB har en høyere siteringshyppighet enn de andre norske universitetene. Her fremstiller vi dette som antall siteringer per artikkel de to første årene etter publisering. Disse funnene støttes opp av analyser fra UiB sin Bibliometrigruppe2]. Data for 2010 kommer først når alle siteringer for 2012 er registrert. Ettersom denne analysen ikke justerer for ulike fagfelts siteringstradisjoner, bør den bare brukes til å sammenligne hver institusjon med seg selv over tid. Publikasjoner utgitt i 2009 hadde en høyere siteringsgrad enn publikasjoner utgitt i 2005 for alle de tre institusjonene. Denne trenden i økende siteringshyppighet finnes i alle fag og i alle land, og i følge Indikatorrapporten utarbeidet av NIFU (Kapittel3, tabell 3.2.1)[3] utmerker Norge seg dessverre med en lavere vekst enn de fleste andre europeiske land i denne perioden.  

Konklusjon
Vi har her lagt fram grunnleggende data i norsk offisiell statistikk for å belyse utviklingen ved de tre ledende norske universitetene de siste årene. Kunnskapsdepartementet har i år utgitt Tilstandsrapport for høyere utdanning 2012[4]. Denne er på 263 sider og inneholder langt flere indikatorer, også slike som ikke har direkte økonomiske konsekvenser. Vi har først og fremst sett på indikatorer som har slike konsekvenser. Fra disse sitter vi igjen med et inntrykk av UiB som i beste fall kan karakteriseres som en institusjon i stagnasjon. Det samme gjelder UiO. Det er verdt å merke seg at NTNU øker eller holder posisjonen på de aller fleste indeksene.

Endringene fra et år til et annet framstår ikke som dramatiske for noen av institusjonene, men over år bærer disse med seg akkumulerte effekter som gir store utslag og sakte men sikkert tegner et nytt U&H-bilde i Norge. Skal UiB hevde seg internasjonalt må vi også hevde oss i den nasjonale konkurransen ettersom øvelsene er de samme: Evne til å skrive mange og gode vitenskapelige artikler, evne til å tiltrekke og utdanne mange og gode studenter og doktorer, samt evne til å hente inn ekstra finansiering utenfra. Universitetspolitikk handler om å tilrettelegge for at disse evnene kan utvikles over tid. I skrivende stund er vi kjent med to rektorkandidater (Dag Rune Olsen og Kuvvet Atakan). Vi håper i den sammenheng at vårt gravearbeid kan gi grunnlag for konstruktive debatter om veien videre. Vi er spent på hvorvidt viserektor Atakan vil foreskrive andre medisiner for fremtiden enn for de seneste årene, og også hvilke virkemidler Olsen og hans team vil benytte for å knekke UiBs stort sett nedadgående kurver.