UiB bedrer oppfølging av sykmeldte, men blir ikke "IA-bedrift"
8 dagers egenmelding og mulighet til å benytte aktiv sykemelding uten godkjenning fra trygdekontoret er blant mulighetene som åpner seg dersom UiB blir en såkalt IA-bedrift. UiB har hatt samtaler med trygdekontorets arbeidslivssenter om en slik avtale, men velger istedet å satse sterkere på oppfølging av sykmeldte ved at en tilsatt ved HMS-avdelingen skal jobbe spesielt med dette.
– Vi har hatt flere samtaler med arbeidslivsenteret og vi synes absolutt at opplegget høres interessant ut. Senteret har imidlertid bare vært i drift siden 1.januar. Vi vil vente og se hvilke erfaringer som gjøres og hvordan rutinene fungerer i praksis før vi bestemmer oss for om det er hensiktsmessig for oss å inngå en slik avtale, sier rådgiver Anna K. Mjøs, ved Personal- og økonomiavdelingen.
Per 8.mai hadde 466 norske bedrifter blitt godkjent som IA-bedrifter (Inkluderende arbeidslivsbedrifter). De fleste av disse er små og mellomstore bedrifter. Av de fire universitetene er det foreløpig bare UiTø som har skrevet under. Virksomheter som inngår en frivillig samarbeidsavtale med det lokale trygdekontoret vil få særlige rettigheter, og må oppfylle endel forpliktelser overfor den enkelte sykemeldte. Blant annet vil dette gi mulighet til at institusjonen selv benytter aktiv sykemelding uten forhåndsgodkjenning fra trygdekontoret og utvidet egenmelding på opptil åtte dager om gangen, med et øvre tak på 24 dager per år. Bedriftshelsetjenesten i IA-virksomhetene får en egen refusjonstakst i folketrygden for arbeid med å tilbakeføre langtidssykemeldte og uføretrygdede til arbeid, og arbeidsgiver må forplikte seg til et nøye oppfølgingsarbeid av den enkelte sykemeldte. Blant annet skal det utarbeides en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med den enkelte sykmeldte innen 8 uker.
Omstridt reform
Regjeringens satsing på et mer inkluderende arbeidsliv har møtt faglig kritikk. Man påpeker at det primære målet om 20 prosent lavere sykefravær overskygger metodene, og at økt trykk fra arbeidsgiver kan slå begge veier. Sykefraværet kan like gjerne øke.
Bedriftslege ved UiB, Knut Rasmus Kyvik tror at det store flertallet oppfatter tettere oppfølging fra arbeidsgiver som positivt. og viser til at HMS-avdelingens oppfølging av sykmeldte med svært få unntak har blitt møtt med positiv respons.
– Tettere oppfølging av sykmeldte må imidlertid gjøres med takt og tone. Skal man kartlegge funksjonsnivå vil noen sykmeldte føle at arbeidsgiverne løper etter dem når de er syke. For folk som har dårlig samvittighet fordi de er mye borte kan utvidet kontakt med arbeidsgiver bli en ytterligere stressfaktor. Sykemeldte er sårbare - og en slik tilnærming må gjøres med respekt, sier Kyvik. Han mener likevel den vanligste feilen helt klart er at man ikke tar kontakt.
– Ved UiB varierer oppfølgingen av sykmeldte, mens mange gjør en ypperlig jobb, finnes det de som ikke oppfyller forpliktelsene for oppfølging som følger med å ha personalansvar. Vi mener at det er klokt å starte denne prosessen med å evaluere hvor
UiB står idag. Samtidig er vi positivt avventende til Intensjonsavtalen,
og vil følge med på i hvilken grad den fungerer opp mot intensjonene, sier bedriftslegen.
Vil bedre innsatsen mot langtidssykemeldte ved UiB
Sykefraværet og antallet personer på uføretrygd har økt sterkt i Norge siden midten av 1990-tallet. Ved UiB er sykefraværet lavere enn landsgjennomsnittet. På landsbasis var sykefraværet i 2001 på 6,7 prosent. Ved UiB var det på 4,0 prosent. Det registrerte fraværet ved UiB steg med 11 prosent fra 2000, da det var på 3,6 prosent. Det høyeste fraværet, er som i landet forøvrig, blant kvinner i aldersgruppen 50-66 år. Kvinner i tekniske og administrative stillinger ved UiB hadde ca 28 prosent totalt årsverk i 2001, men 49 prosent av det registrerte sykefraværet. Menn i vitenskaplige stillinger utgjorde 40 prosent av de totale årsverk, men hadde bare 17 prosent av sykefraværet. I sistnevnte gruppe kan det imidlertid være mørketall på grunn av en friere arbeidssituasjon.
Ved HMS-avdelingen ønsker man å oppnå bedre oppfølging av langtidssykemeldte. HMS-direktør Olav Vindedal sier at selv om UiB har retningslinjer for dette har oppfølgingen ikke virket like godt alle steder. For å bøte på dette settes det inn en person ved HMS-avdelingen etter sommerferien for å jobbe med langtidssykemeldte. Denne skal jobbe sammen med bedriftssykepleieren ved HMS-avdelingen og skal i første omgang skal ta kontakt med den sykemeldtes arbeidsplass.
– Med dette tiltaket håper vi å få etterlevelse av retningslinjene
inn i et bedre spor, sier Vindedal, som mener det er bedre at UiB på det nåværende tidspunkt går inn med et slikt tiltak istedenfor å forplikte seg til et utvidet avtale med trygdekontoret.
I større grad enn tidligere må oppfølging av sykmeldte integreres i det systematiske HMS-arbeidet. Skal dette fungere må sykefraværsproblematikken og ledernes oppfølgingsansvar få fokus i lederopplæringen ved UiB, sier Anna K. Mjøs.