Universitetsstyret vedtok Tiltaksplan for det ytre miljø 2010-2011 i desember 2009. Ett av hovedmålene er å redusere CO2-utslippene med 20 prosent frem til 2020 i forhold til 2009. For å nå målet er strategien å redusere utslippene 2 prosent årlig fra 2010.
I vinter måtte universitetet koble ut sin miljøvennlige varmepumpe som følge av kraftkrisen. På grunn av lite vann i magasinene og kraftforsyningssituasjonen i Bergensområdet, la strømleverandøren rammer som gjorde at universitetet måtte bruke 1,5 millioner liter olje ekstra. Dette bidro til forurenset byluft og at CO2-utslippene økte med 7 prosent i 2010.
– I vinter brukte BKK sin utkoblingsrett. Da skjedde det beklagelige at vi måtte stenge varmepumpen og erstatte den med oljefyring. Dette er ikke bra i et år der vi slet med dårlig luft i Bergen sentrum, sier eiendomsdirektør Even Berge som er leder av styringsgruppen for det ytre miljø ved UiB.
Artikkelen fortsetter under bildet. (Foto: Bjarte Minde/Flickr (CC BY 2.0))
– Skammelig
Resultatet for 2010 ble at til tross for at UiB reduserte energiforbruket tre ganger mer enn målet, fikk universitetet en negativ utvikling i CO2-regnskapet for 2010.
– Dette viser galskapen i kraftbransjen. Når ansvarlige folk vil spare energi og gå over til miljøvennlig teknologi, så får de beskjed om at de vær så god må ty til forurensende energikilder. Dette er BKK og kraftleverandørenes ansvar. UiB er forsvarsløse og må bare gjøre det de blir påbudt, sier universitetsstyremedlem og bystyrepolitiker Oddny Miljeteig (SV).
Hun mistenker at strømleverandøren prioriterer eksport og dermed tapper magasinene istedenfor å sikre at byen har nok strøm gjennom vinteren. Miljeteig mener at BKK i likhet med andre kraftselskaper bør sørge for at de har så god klaring på magasinene sine at de klarer en vinter, og ikke står for fristelsen for eksport.
– Dette er skammelig og bakvendt. Mens giftlokket legger seg over byen, så sier BKK at det er fare for at byen går i svart. Jeg frykter at UiB her blir dratt inn i et uverdig spill fra kraftleverandørenes side, sier Miljeteig.
– Kraftleverandøren påstår at kraftnettet sprenges og at det må bygges monstermaster for at ikke byen skal gå i svart. Men dette har blitt godt tilbakevist av regjeringens utgreininger, sier Miljeteig.
– Ikke BKKs feil
BKK avviser kritikken fra Miljeteig kontant.
– BKK Nett vurderte sist vinter kraftsituasjonen som så anstrengt at vi ba de kundene som hadde valgt å ha uprioritert leveranse om å koble fra sitt forbruk. Dette er vanlig fremgangsmåte i slike situasjoner. I samråd med byrådet i Bergen unntok vi kundene rundt Danmarksplass for å bidra til å redusere lokal luftforurensing der, sier informasjonssjef Nina H. Knudsen i BKK.
At strømprodusenten skal prioritere eksport og dermed tappe magasinene istedenfor å sikre at byen har nok strøm gjennom vinteren avvises like bestemt.
– Det er tilbud og etterspørsel som styrer om det går strøm ut eller inn av Norge, ikke BKK eller andre produsenter som selger strøm på den nordiske kraftbørsen. I fjor importerte Norge kraft fra utlandet syv av ti dager. Vi brukte 7,3 TWh mer enn vi produserte. Vi måtte altså hatt over 10 Alta-kraftverk ekstra for å dekke etterspørselen. Dette skyldtes en kombinasjon av lite nedbør og sterk kulde i begge ender av året, som ga rekordhøyt forbruk, sier Knudsen.
Knudsen legger til at ansvarlige myndigheter og nettselskap etter grundig behandling har konkludert med at kraftforsyningen til bergensområdet er for dårlig, og at det derfor er behov for å forsterke kraftnettet i området.
Tror på målsetning
Til tross for det økte CO2-utslippet i 2010 tror eiendomsdirektør Even Berge at UiB vil nå målet om å redusere CO2-utslippene med 20 prosent innen 2020.
– Et viktig bidrag til dette er at universitetet skal fase ut alle oljefyrte ovner i løpet av ti år. Vi har allerede redusert antall ovner fra 40 til 10 i løpet av de siste årene. I tillegg har vi klare planer for å redusere energibehovet år for år, sier Berge.
Fjernvarme ønskes
I høst er vannmagasinene fulle og lite tyder på en ny kraftkrise. Men hva som skjer i vintrene frem mot 2020 er usikkert.
– For å unngå at vi blir nødt til å fyre opp oljeovnene i fremtiden, er vi avhengig av å utvide tilkoblingen til BKKs fjernvarmeanlegg. Vi har allerede konkrete planer om dette, men er i dag avhenging av at kommune og leverandører kan levere, sier Berge.
I dag er byggene nord på Nygårdshøyden blant annet Realfagbygget og Geofysen tilkoblet kommunenes fjernvarmenett fra Rådalen.
Utvalgte punkter fra UiBs miljøregnskap 2010:
- Energiforbruket redusert med 6 prosent.
- CO2-utslippene økte med 7 prosent.
- Papirforbruket redusert med 5 prosent.
- Restavfallsmengden per person ble redusert med 17 prosent fra 2009.
Les UiBs miljørapport for 2010 her!