Universitetet i Bergen skrev nylig under på intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA). For universitetet sin del vil hovedfokuset være på en tettere oppfølging av sykemeldte.
Partene i arbeidslivet inngikk avtale om inkluderende arbeidsliv høsten 2001 og de første bedriftene kom med fra begynnelsen av 2002. Universitetet har siden da vært i dialog med Trygdeetatens arbeidslivsenter i Hordaland.
- Det har vært en lang prosess, men jeg tror det har gitt oss et svært godt grunnlag for at avtalen skal fungere etter intensjonen, sier Christina Brunner ved Personal- og økonomi avdelingen, som har ansvar for prosjektet på UiB sin side.
IA-avtalen er forankret i arbeidstakerorganisasjonene.
Nøye oppfølgingsarbeid
Universitetet kan vise til både høy pensjonsalder og et relativt lavt sykefravær og var derfor i starten litt usikker på hvilket utbytte man ville ha av IA-avtalen.
- Mens det gjennomsnittlige sykefraværet på landsbasis er åtte prosent, har vi ligget på fire prosent. Å redusere sykefraværet, som er et delmål av avtalen, vil derfor ikke være særlig reelt for oss. Etter grundig vurdering har vi imidlertid kommet frem til at IA gir oss et godt verktøy for tettere oppfølging av de som er syke, sier Brunner.
Høsten 2002 ble det satt i gang et eget sykefraværsprosjekt ved universitetet. Gjennom dette fikk man kartlagt hvordan de langtidssykemeldte ved UiB følte seg ivaretatt. Det viste seg at rundt en tredjedel av de som er sykemeldte ikke hadde blitt kontaktet.
- Dette er noe vi absolutt må gjøre noe med, sier Brunner
I følge IA-avtalen forplikter arbeidsgiver seg til et nøye oppfølgingsarbeid av den enkelte sykemeldte. Blant annet skal det utarbeides en individuell oppfølgingsplan i samarbeid med den enkelte sykmeldte innen seks uker.
Avhengig av engasjement
Ved å utarbeide konkrete retningslinjer i forhold til kontakten med de sykemeldte vil lederne ved enhetene føle seg tryggere i denne situasjonen.
- Våre erfaringer er at mange arbeidsgivere synes det er vanskelig å vite hvordan de skal følge opp de som er syke. Man er gjerne bekymret for å bli oppfattet som påtrengende. Det viser seg imidlertid at slik kontakt ikke oppleves som et press, men gir grunnlag for gode relasjoner som igjen kan motvirke lengre sykefravær i neste omgang, sier rådgiver ved arbeidslivsenteret i Hordaland, Olaf Mørch.
En evaluering av IA-avtalen fra 2003 viser de fleste bedrifter har hatt en markert økning i sykefraværet, har hver fjerde bedrift med IA-avtale opplevd en nedgang. Mørch understreker at avtalen i seg selv ikke betyr at sykefraværet reduseres, men at det bidrar til en bevisstgjøring i organisasjonen som virker svært positiv.
- Engasjement på alle nivåer er helt nødvendig for at man skal se positive resultater, sier han.
Kan virke forebyggende
Arbeidstakerne kan etter avtalen bruke egenmelding på opptil åtte dager om gangen, med et øvre tak på 24 dager per år. De forplikter seg også til tettere kontakt med arbeidsstedet. Hvis man er syk må det straks meldes fra til nærmeste leder om fraværslengde og det skal opplyses om fraværet er relatert til arbeidssituasjonen.
Universitetet får på sin side mulighet til å benytte aktiv sykemelding uten forhåndsgodkjenning fra trygdekontoret. Bedriftshelsetjenesten i IA-virksomhetene får en egen refusjonstakst i folketrygden for arbeid med å tilbakeføre langtidssykemeldte og uføretrygdede til arbeid.
- I tillegg til at vi har satt av tre rådgivere som skal bistå universitetet, har vi også en rekke økonomiske virkemidler blant annet i forhold til tilrettelegging for arbeidstakere med redusert funksjonsevne. Her vil vi som ellers i dette arbeidet ha et nært samarbeid med HMS-avdelingen, sier Mørch.
Universitetet står nå ovenfor omfattende omstillingsprosesser. Man ser for eksempel på organiseringen av administrative og tekniske tjenester, noe som blant annet stiller krav til medarbeidere om mobilitet.
- Slike prosesser kan være krevende for de ansatte og vi håper avtalen skal virke forebyggende i forhold til eventuelle negative konsekvenser, sier Brunner.
Avtalen trår i kraft 1. juni og frem til den tid skal personal- og økonomiavdelingen sammen og arbeidslivsenteret utvikle rutiner og se på hvilken måte arbeidet best kan integreres i organisasjonen. Informasjon vil bli gitt til de ansatte fortløpende.