Han mener resultatene fra publikasjonsstatistikken viser at UiB hevder seg midt på treet blant de fire største universitetene. UiO vinner ikke bare frem i publikasjonsstatistikken, de er best i klassen av de store i forhold til hvor mye publikasjonspoeng som kommer ut av hver statsbudsjettkrone.
–Ser vi på de fire breddeuniversitetene ligger UiO i følge statistikken på i overkant av 42 prosent av publikasjonspoengene totalt. Det er mer enn deres budsjettandel, forklarer Spildo.
Første år med gode data
Han understreker at det ikke er mulig å peke på noen klare tendenser i datasettet ennå, og er enda mer forsiktig enn NIFU Step-forsker Gunnar Sivertsen.
– Jeg vil si at dette er det første året vi har pålitelige resultater på publiseringssiden. Det har vist seg at det har vært svakheter i tidligere år – i fjor hadde vi faktisk en situasjon der de medisinsk fakultetene måtte rapportere på nytt igjen, fordi det var feil i det første materialet som ble sendt inn, forteller Spildo.
I år har imidlertid rutinene fungert tilfredsstillende, hevder han:
De gamle forsker mest
– Det har vært god kvalitet på registreringen, og selv om vi ikke har basis til å sammenlikne resultatene med foregående år, har vi en basis til å konkurrere både med oss selv og andre, for årene fremover, sier han.
Han registrerer også at de fire gamle breddeuniversitetene sammen står for 73% av alle de vitenskapelige publikasjonspoengene i statistikken. Dette vil imidlertid ikke ha store effekter for noen av dem, hevder han.
–I dag omfatter den resultatbaserte refinansieringsordningen 1200 millioner kroner. Av dette er det bare 360 millioner som årlig refordeles i forhold til endringer i publikasjonspoengene. Vi kan se en liten vekst her i Bergen, siden vår vekst er på 9,6 prosent, mot 8,2 prosent som er totalveksten på landsbasis, men de store summene dreier det seg ikke om.
De små kan stjele mest
– Gunnar Sivertsen fra NIFU-Step hevder at Universitetene i Bergen og Oslo er dem som tjener mest på dette?
– Hadde vi startet fra null, hadde det vært riktig, men hele poenget, som mange, inkludert Sivertsen, har lett for å se bort fra, er at du starter med den produksjonen du har. RBO-delen av finansieringssystemet ble finansiert ved kutt i basisbudsjettet. Kuttene ble foretatt på en slik måte at en institusjon ville få uforandret budsjett ved å beholde sin resultatandel. De store universitetene sto for den største delen av finansieringen– dermed kan du like gjerne snu dette rundt, og si at det er de som publiserte lite i utgangspunktet, som egentlig har en mulighet for å stjele andeler, påpeker Spildo. Det er imidlertid ikke noe han er veldig bekymret for:
– Erfaringsmessig er det dyrt å etablere ny forskningsvirksomhet på områder du ikke har noe fra før. De kostnadene det vil medføre, vil være formidable. I og for seg tror jeg derfor dette er et system hvor det ikke er så mye vinning å ta – over tid vil det nok være nokså stabilt. Verdiene ligger i at en får mye bedre publikasjonsoversikter. Dette er et godt verktøy for institusjonenes egenevaluering. For få år siden hadde vi ikke noe slikt verktøy, sier han.