UiB forgubbes – stipendiatene kuttes
Universitetet forgubbes. Samtidig vil regjeringen halvere tallet på nye stipendiatstillinger.
Syv av ti professorer og førsteamanuenser ved Universitetet i Bergen (UiB) er nå over 50 år. Gjennomsnittsalderen for professorer var i 2003 på 55 år, mens førsteamanuensene har noen flere år å gå på med en gjennomsnittsalder på knappe 50 år. Det viser tall fra Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) og UiB som På Høyden har gjennomgått.
Om ti til 15 år vil eldrebølgen ramme universitetet med full kraft, når baby-boomen fra etterkrigstiden forvandles til en pensjonist-boom.
– Det vil oppstå et hull. Om universitetet greier å fylle dette eller ikke, er avhengig av hvor konkurransedyktig det er når det gjelder å tiltrekke seg akademisk arbeidskraft, sier professor emeritus og ekspert på befolkningsutvikling ved Geografisk institutt, Jens Christian Hansen (72).
Kutter stipendiater
I forslag til statsbudsjett for 2005, som ble lagt fram onsdag 6. oktober er det lagt opp til en halvering av nyopprettede stipendiatstillinger i forhold til i år. Mens det i fjor ble opprettet 200 nye stipendiatstillinger på landsbasis, skal det bare opprettes 100 i 2005. UiB får i følge statsbudsjettet opprettet 14 nye, mot 29 nye i fjor. Regjeringen har tidligere satt som mål at tallet på avlagte doktorgrader skal økes fra 700 til 1100 i året.
– Budsjettforslaget vil gjøre det enda vanskeligere å nå regjeringens mål om å øke tallet på nye doktorgrader per år fra 700 til 1100, fastslår rektor ved UiB, Kirsti Koch Christensen (63).
- For dårlig
En av begrunnelsene for å øke antallet nye doktorgrader per år var nettopp å styrke rekrutteringen. Ved UiB har det blitt flere stipendiatstillinger de siste årene. Sist semester ble det avlagt 103 doktorgrader ved UiB, det høyeste antallet noensinne.
Leder i Norsk Forskerforbund, Kolbjørn Hagen, mener rekrutteringen er for dårlig til å møte det store generasjonsskiftet.
– Vi rekrutterer ikke nok stipendiater i dag til å møte den eldrebølgen som kommer. Antall stipendiater har økt, men ikke så mye som nødvendig. Samtidig er det en veldig mangel på postdoktor-stillinger, sier han.
Hagen peker også på at få stillinger blir utlyst i dag, fordi lønnsbudsjettene ved universitetene har vært for høye.
Grunn til bekymring
Nylig konkluderte Statistisk sentralbyrå med at gjennomsnittsalderen blant undervisningspersonalet ved universitetene hadde gått markant nedover siste året. Denne statistikken er misvisende, fordi stipendiater er tatt med i tallmaterialet, ifølge professor i Sammenlignende politikk ved UiB, Stein Kuhnle (56).
– Tildeling av stipendiatstillinger gjør at statistikken ser bedre ut. Men stipendiater kan vanskelig regnes som undervisningspersonale.
Kuhnle mener derimot det er grunn til bekymring og at gjennomsnittsalderen ved universitetet er urovekkende høy.
– Det er viktig at vi tenker gjennom hvordan vi skal få til generasjonsvekslingen, og det må vi gjøre i tide – før våre eldste sier takk for seg, sier Kuhnle.
Frykter omstrukturering
Stein Kuhnle frykter at omstruktureringer i universitetssektoren i for stor grad fører til politisk og administrativt styrt forskning, og at dette kan hemme rekrutteringen.
– Vi må være bevisste på vilkårene for de som skal forske og undervise. Vi må ikke lage strukturer og system som innskrenker mulighetene for forskning basert på faglig nysgjerrighet og interesse, sier Kuhnle.
Jens Christian Hansen frykter ikke at pensjons-boomen skal føre til noen krise, men tror kampen om arbeidskraften vil øke.
– Den tiden jeg begynte vare det få alternativ til universitetet for akademikere. I dag er det kanskje andre felt som er mer fristende, for eksempel innen konsulentbransjen eller offentlig forvaltning, sier Hansen.
Jus yngst
Alle universitetene i Norge er i samme situasjon med omtrent like høy gjennomsnittalder blant de vitenskapelig ansatte. Ved UiB er det Odontologisk fakultet som har de eldste professorene. Gjennomsnittsalderen for professorene der er på 58 år.
Ungdommen sitter på Dragefjellet. Professorstanden ved det Det Juridiske fakultet bikker bare så vidt 50 i snitt, og er med det yngst. Førsteamanuensene her utmerker seg med en gjennomsnittsalder på bare 39,5 år.
Tunge fakulteter med mange ansatte, som Det medisinske og Det matematisk-naturvitenskapelige, hadde i 2003 begge en gjennomsnittsalder på over 50 blant de øverste vitenskapelig ansatte.
Gir muligheter
Ledelsen ved UiB kjenner utfordringene på kroppen, og har vært en pådriver for både flere stipendiater og postdoktor-stillinger.
– Alderssammensetningen ved universitetet er preget av den første store vekstperioden fram mot første halvdel av 1970-tallet. Aldersklassen fra før 1950 utgjør en stor del av de ansatte. Dette gir universitetet store utfordringer i forhold til rekruttering og å få nye folk inn i stillingene, sier assisterende universitetsdirektør Sverre Spildo (61).
Tross store utfordringer og færre nye stipendiater ser Spildo også muligheter i generasjonsskiftet:
– Fordelen er at det gir store muligheter for omstrukturering.