UiB-forskere tungt inne i Nordiske Mediedager
UiB-forskere gir sine bidrag når Nordiske Mediedager inntar Grieghallen 11.-13. mai. Spenning knytter seg ikke minst til kioskvelterne, et konsept hvor fire UiB-forskere i beste stand-up-stil skal popularisere egen forskning framfor et bredt publikum.
Lars Arve Røssland, førsteamanuensis ved Institutt for informasjons- og medievitenskap, sitter som eneste UiB-representant i programkomiteen til Nordiske Mediedager. Hans rolle er å plukke ut gode bidrag fra de vitenskaplige miljøene.
– Jeg er for at vi i størst mulig grad skal bruke den kompetansen som finnes ved UiB. Ikke først og fremst for å markedsføre oss selv, men fordi det skjer veldig mye spennende her. Jeg har jobbet med å finne temaer som kan interessere bransjen, men også det allmenne publikummet. I tidligere år dominerte forskere fra vårt eget institutt, i år er det en større bredde.
Dermed mener Røssland at årets program bør vekke interesse langt utover medieviterenes grenser.
– Sesjonen om flodbølgekatastrofen bør være relevant for statsvitere og sosiologer, for det handler blant annet om embetsverkets ansvar versus politikeres. Fire av sesjonene har fokus på Øst-Europa og Russland, mens to dokumentasjonsfilmer er særlig aktuelle for studenter og ansatte som jobber med Midtøsten. ”Big Brother in the Middle East” handler blant annet om hva som skjer når et vestlig medieformat blir trædd nedover den arabiske verden.
Kioskveltere
Røssland trekker særlig fram sesjonen Kioskvelterne, hvor fire profilerte UiB-forskere skal selge inn fire ulike førstesideoppslag, basert på egen forskning.
– Ideen kommer fra lignende opplegg under Forskningsdagene, hvor forskere har stått på Fisketorget og i ekte stand-up-stil presentert sin forskning på 15-20 minutter. Slik presentasjon overfor byens befolkning er vel og bra, men vi har et særlig behov for å popularisere overfor mediebransjen. Vi møtes jo med klart definerte myter og fordommer om hva forskere er i stand til når det gjelder formidling, for eksempel at vi bare snakker i to ganger 45 minutter. Sånn sett er det en tøff jobb disse fire er satt til å gjøre, for det dreier seg jo også om å motbevise eller bekrefte eksisterende myter.
Om denne sesjonen blir en suksess, kommer konseptet til å gå rett inn på neste års program, lover Røssland, som også understreker aktualiteten til de fire kioskvelterne.
– En driver med klimaforskning, en annen med genforskning. Dette er viktig og interessant forskning, også i allmenn forstand, noe jeg håper at pressefolk vil oppdage.
Økt samarbeid
Festivalleder Irmelin Nordahl mener at programmet speiler media i bred forstand. Festivalen tar temperaturen på media og retter seg mot medieinteresserte, men tar også opp andre temaer, det være seg historiske, språklige og juridiske.
– Målet er å være et møtested for medieinteresserte. Vi har en nordisk profil, men inviterer også aktuelle og spennende navn fra verden forøvrig. Hovedfokuset ligger på aktuelle, nasjonale mediespørsmål, for eksempel eierskap og rammevilkår. Gjennom alle år har festivalen scoret høyt på det faglige innholdet. Dessuten er vi et sted for nettverksbygging mellom ulike medieaktører. Mediedagene skal også synliggjøre og styrke Bergen som medieby, understreker Nordahl, som ønsker seg et enda tettere samarbeid med UiB i årene framover.
– Vi ønsker å trekke UiBs kompetanse enda tettere til oss, og for eksempel presentere aktuelle forskningsprosjekter.
Klagesak på direkten
Nordiske Mediedager er åpent for alle interesserte, såframt man på forhånd har meldt seg på – og betalt inngangsbilletten.
– Vi har rabattert pris for universitetsansatte og studenter. Forskere betaler 2200 kroner for partout-kort.
2200 kroner er ingen liten sum for en student, selv om det ligger godt under 3900, som er vanlig pris for deltakelse på mediedagene. Nordahl inviterer interesserte studenter til å studere programmet og sende henne en e-post hvor de noterer hvilke sesjoner de er interesserte i, så skal hun utforme individuelle tilbud ut fra dette.
På programmet står også en interessant gratis-sesjon, hvor publikum får se Pressens Faglige Utvalg (PFU) i konkret arbeid med en konkret sak. Bergensvisen (BA) er innklaget for PFU for serien ”Drap i 100 år.” Det handler om en likvidering som norske motstandsmenn sto bak under 2. verdenskrig, og som BA altså omtaler som ”drap.” Terje Olsen, sønn av en av motstandsmennene bak likvideringen, har klaget inn BA og mener avisens omtale av saken er en hån mot motstandsmennene.
– Denne klagesaken er gratis og åpen for alle interesserte. Den gir en unik mulighet til å se hvordan PFU arbeider, understreker Nordahl.