Norge har forskningsmiljøer i toppklasse innenfor biologi, medisin og helsefag, men kunne med fordel utnyttet de nasjonale helseregistrene og biobankene enda bedre. Slik konkluderer Forskningsrådet etter at over 60 internasjonale fagekspertene i løpet av 2011 har evaluert norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning på oppdrag fra Forskningsrådet.
Nærmere 400 forskningsgrupper er gått etter i sømmene, 85 av disse ved UiB. Undersøkelsen er den største som har vært gjennomført i Forskningsrådets regi noensinne.
Her er vurderingen av alle UiB-gruppene
Karakterene ved UiB spriker veldig: seks av gruppene får beste karakter, fem av dem får den dårligste karakteren. Ti av gruppene når nesten opp til toppkarakter.
Hyggelig bekreftelse
De to forskningsgruppene ved Senter for internasjonal helse som ble evaluert fikk begge beste karakter.
– Vi er veldig fornøyd med evalueringen. Det er en bekreftelse på av vi gjør noe riktig, sier senterleder Rune Nilsen.
Nilsen tror at de gode evalueringene skyldes at senteret har rekruttert mange gode forskere siden de startet i 1988 samt gode institusjonelle partnerer i lavinntektsland. Han er likevel bekymret for fremtiden når flere av de mest erfarne forskerne går av med pensjon om fem-seks år.
– Grunnlaget for dagens suksess er et sterkt eierskap fra UiB sentralt i perioden 1988 og utover 90-tallet. Senere har de institusjonelle kjerneressursrammene vært begrenset. Midlene vi har fått inn har kommet ved egne prosjektsøknader til NFR, EU og andre. Vi håper at vi kan få en form for rammebevilgning for å sikre nivået fremover, sier Nilsen.
Senter for internasjonal helse har blant annet søkt om å bli Senter for fremragende forskning.
Mangler økonomien
Instiutt for kirurgiske fag er blant instituttene ved UiB som kom aller dårligst ut i evalueringen.
– Vi er selvsagt skuffet, men vi gjorde det tross alt bedre enn forrige evaluering i 2003. Nå har vi flere publikasjoner og doktorgrader. Noen miljøer som fikk «Weak» forrige gang har havnet midt på treet, sier instiuttleder Leiv Magne Hove.
Han mener at kirurgiske fag har blitt nedprioritert i mange år på UiB og at det må en større økonomisk satsning til for å løfte den kirurgiske forskningen.
Hove sier at det dårlige resultatet i stor grad skyldes lønnsforskjellene mellom universitet og sykehus. Det er svært vanskelig å rekruttere professorer til instituttet og danne stabile forskningsgrupper. De fleste velger høyere lønn som kirurger på sykehusene. En professorstilling er ofte den dårligst betalte stillingen på en avdeling.
– I mine seks år som instituttleder er det ingen som har villet bli ansett i en hundre prosent professorstilling, sier Hove.
Størrelse teller
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN) har ti forskningsgrupper som er blitt evaluert. Karakterene svinger fra «Very Good to Excellent» til «Fair to Good».
– Jeg synes disse evalueringene er svært nyttige. De gir oss gode objektive tilbakemeldinger. Vi skal lese rapportene kritisk og bruke dem strategisk til å forbedre oss, sier dekan Dag Rune Olsen.
I evalueringen gjør større forskergrupper det gjennomgående bedre enn små. Kritisk masse i forskningsgrupper bør oppnås gjennom samarbeid på tvers av institusjonene, er en av konklusjonene etter evalueringen.
– At vi fikk kritikk for at vi hadde mange små grupper er noe vi hadde ventet oss, sier instituttleder Per Einar Binder ved Institutt for klinisk psykologi.
De to forskningsgruppene som fikk karakteren «Weak» i rapporten er veldig små grupper. Binder mener at det svarer seg å slå sammen forskningsgrupper for å gjøre det bedre fremover.
– Vi er allerede i gang med å slå sammen Group for Qualitative Research on Mental Health og Performance Anxiety Research and Qualitative Clinical Sutdies, forteller Binder.
Selv om store forskningsgrupper jevnt over gjør det bedre enn små mener Binder at evalueringspanelet kanskje har lagt litt for stor vekt på størrelse.
– Det kan virke litt merkelig når en gruppe får gjennomgående meget positiv omtale av sin forskning, men blir trukket i karakter på grunn av størrelse,sier Binder.
Nasjonale utfordringer
Rapportene er laget av sju grupper som har sett på hver sine fagfelt. Lederne av disse gruppene har gått sammen og laget en overordnet rapport som peker på gjennomgående utfordringer for biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning i Norge.
En konklusjon er at en større andel av offentlig forksningsfinansiering bør være øremerket åpne arenaer.
– I dag går 10-20 prosent av Forskningsrådets midler til åpen arena og forskerinitiert forskning. Det gir ikke forskernes kreativitet stort nok spillrom til å bli den motoren i norsk biologisk, medisinsk og helsefaglig forskning den kunne vært, heter det i rapporten.
Samtidig peker fagekspertene på at institusjonenes basisfinansiering i større grad må kunne brukes strategisk. Innenfor molekylærbiologi går det for eksempel et sterkt skarpt skille mellom miljøer som lykkes i å allokere ressurser og personer til lovende forskningsområder – og de som ikke har lykkes med dette, skriver det ene panelet i sin delrapport.
En annen utfordring er at Norge mangler en god og forutsigbar karrierevei for unge forskere. Evalueringskomiteen anbefaler å opprette flere stillinger mellom postdoktor- og professorstillinger både ved universitetene og universitetssykehusene, og å åpne flere karriereveier for unge forskere.
Likestilling er et annet tema som løftes frem: Til tross for at kvinner er godt representert blant doktorgradskandidatene på mange fagområder, er det få kvinner i senior- og professorstillinger.
