– Les rektorkandidatene sine programmer, finn ut hvem som er din mann – og stem. Det krever en halvtime av livet ditt, en halvtime som kommer til å avgjøre ikke bare ditt eget liv som student, men også din lillesøsters.
Jette Christensen er en av to studentrepresentanter i Universitetsstyret, universitetets høyeste organ. Hun mener at UiB nå står framfor et veivalg.
– De tre kandidatene ser like ut, middelaldrende menn i dress, men det er reelle forskjeller mellom dem. De har helt ulike holdninger overfor studenter og spørsmålet om hvordan UiB skal bli enda mer attraktivt. Skal vi ha åpne eller lukkede fag? Skal vi ha bredt studietilbud eller satse tungt på utvalgte fag? Hva med kvalitetsreformen – skal den vurderes kritisk eller skal man bare fortsette som i dag? Bør vi ha obligatorisk undervisning, og i så fall: Hvor mye og i hvilke fag? Skal studentene trekkes mer inn på råd? Dette er helt fundamentale spørsmål som de tre kandidatene gir helt ulike svar på.
Stor makt
Som representant i Universitetsstyret har Christensen jobbet tett med sittende rektor og den øvrige sentrale ledelsen ved UiB. Rektor har stor makt, slik Christensen ser det.
– Selv om rektor kanskje ikke er spesielt synlig for den vanlige student, så har han eller hun utrolig stor makt. Rektor kan velge å ta studenter med på råd, eller la det være. Rektor jobber opp mot Stortinget og tar stilling til viktige spørsmål som angår studentenes hverdag. Mye makt er samlet hos denne ene personen, og da blir personlighet viktig, og å være sterk – for eksempel i debatter. Derfor råder jeg studenter til å få med seg valgduellene, for å skape seg et tydeligere bilde av kandidatene.
Studenter kan avgjøre
Alle registrerte UiB-studenter har stemmerett ved rektorvalget, og dette gjør studentene til den klart største gruppen med stemmerett. Såkalt vekting innebærer at studentenes stemmer til sammen teller 25 prosent, mer enn de teknisk/administrativ ansatte, men mindre enn de vitenskaplig ansatte.
– 25 prosent er ganske mye, og studentene kan dermed avgjøre mye. Det er dobbelt viktig at studentene stemmer. For det første vil vi på den måten kjempe fram den rektoren vi vil ha. For det andre vil en nyvalgt rektor som i stor grad er valgt av oss studenter, i neste runde måtte ta hensyn til sine velgere. Studentene er jo grunnpilaren ved UiB, og den makten er det viktig at vi bruker, forklarer Christensen.
Som aktiv studentpolitiker er Christensen opptatt av demokrati – og ikke minst bruken av demokrati.
– Både NSU og Studentrådet arbeidet hardt for det demokratiske prinsippet med valgt rektor i debatten som gikk. Den kampen er nå vunnet, men derfor må også studentene mobilisere seg ved dette valget. Demokrati er lite verdt om man ikke bruker det, påpeker Jette Christensen, som i august er ferdig med sin ettårs periode i universitetsstyret, men fortsetter med sine bachelorstudier i sammenlignende politikk.
Engasjement viktig
– Rektor er leder for universitetets aller høyeste organ, universitetsstyret. Rektor har store fullmakter, og er universitetets representant utad i mange sammenhenger, ikke minst overfor regjering og storting. Rektor er kort sagt den som fronter universitetet både nasjonalt og internasjonalt, kommenterer avtroppende rektor Kirsti Koch Christensen, som understreker viktigheten av engasjerte studenter.
– For rektor er det viktig at flest mulig studenter engasjerer seg i studentpolitisk arbeid. Jo flere som engasjerer seg, jo større gjennomslagskraft vil de få. Selv har jeg i mine år som rektor hatt stort utbytte av samarbeidet med ulike studenter og studentorganisasjoner. I det hele tatt er det viktig for universitetsledelsen å ha studentene med seg – ikke minst overfor nasjonale myndigheter. Mange på Stortinget synes det er vel så interessant å treffe en student som en rektor.
Tre gode kandidater
Kirsti Koch Christensen understreker viktigheten av benytte seg av sin stemmerett.
– Rektor velges av hele universitetet, både vitenskaplig ansatte, teknisk/administrativt ansatte og studenter. Alle grupper er med, noe som i seg selv tilsier at det er viktig å stemme. I den store debatten om eventuelt ny universitetslov og styringsform for våre utdanningsinstitusjoner, var jeg en av mange som kjempet for å bevare det gamle prinsippet med valgt ledelse, og mot regjeringens forslag om at rektor skulle utpekes av departementet. Men prinspippet med valgt ledelse er vanskelig å argumentere for om valgdeltakelsen er lav. Demokrati og valgdeltakelse henger nøye sammen, påpeker Koch Christensen, som nødig vil kommentere de tre kandidatene. I sin tid som rektor har hun samarbeidet tett med alle tre i ulike sammenhenger.
– Det er tre meget gode kandidater. Jeg oppfordrer alle til å studere programmene deres og følge med på intervjuer og valgdueller, og så stemme på den man mener tjener sine interesser best, avslutter Koch Christensen.