UiB øker eierandelen i Unifob
UiB vil øke eierandelen i Unifob fra 51 til 85 prosent og øke egenkapitalen til 35 millioner kroner. Bakgrunnen for aksjeutvidelsen er blant annet ny finansieringsmodell og ønske om at koblingen mellom de to organisasjonene blir tettere. Samtidig har Kollegiet vedtatt en ny modell for organisering av eksternt finansiert virksomhet . Den nye modellen betyr tydeligere ansvarsforhold ved tilsettinger i eksternt finansierte prosjekter og skal tre i kraft fra 1.januar 2003.
Med en forventet omsetning på 220 millioner er Unifob tiltenkt rollen som UiBs hovedinstrument for eksternt finansiert forskning, derfor er det avgjørende at produksjonen i Unifob AS kan inkluderes som UiB-virksomhet. Med 85 prosent eierandel fremstår Unifob AS som et selskap som i hovedsak er eid av UiB. Dette er blitt stadig viktigere etter at UFD første januar i år innførte en ny finansieringsmodell for universitetene. I denne modellen får UiB økte midler for økt andel forskningsmidler fra Norges Forskningsråd og EU-finansiering. Andre såkalte forskningsindikatorer, som f.eks førstestillinger, gir også uttelling.når det gjelder finansieringsmodellen. Man tror at med en eierandel på 51 prosent i Unifob blir det vanskelig å få gjennomslag for å få uttelling for eksternfinansiert forskning gjennom Unifob. På bakgrunn av dette bør eierandelen økes slik at den ligger nærmere 100% enn 50%, heter det i Kollegiesaken som ble vedtatt på møtet 24.oktober.
Vil unngå merverdiavgift
En annen viktig grunn til at man ønsker å øke eierandelen er at det 1.juli ifjor ble innført merverdiavgift på tjenester, også forskning. Dette betyr at Unifob og UiB må betale merverdiavgift (24% til staten) ved utveksling av tjenester seg imellom. For å unngå slike negative konsekvenser, har UiB søkt om såkalt fellesregistrering med Unifob. Fellesregistrering innebærer at selskapene ikke betaler merverdiavgift på transaksjoner seg i mellom. For at UiB skal kunne fellesregistreres med Unifob må imidlertid tre forhold være oppfylt: Partene må være samarbeidende, UiB må eie minst 85 % av Unifob, og UiB og Unifob må være selskap
Mens kriterium nummer en allerede er oppfylt, kan kriterium nummer 2 oppfylles ved at UIB øker aksjekapitalen til 85 prosent. Når det gjelder punkt tre er UiB derimot ikke et selskap i henhold til den definisjonen merverdiavgiftloven legger til grunn. UiB har derfor søkt fylkesskattekontoret om fritak for selskapskravet. Det er grunn til å tro at saken om unntak fra selskapskravet vil stå sterkere dersom UiB allerede oppfyller kravet til 85% eierandel, heter det i Kollegiesaken.
Merverdiavgift kan forsvinne uansett
Uansett er det grunn til å tro at merverdiavgiften vil bortfalle innen relativt kort tid. Årsaken er at regjeringen har varslet at den vil arbeide videre med økt fristilling av universitetene, noe som vil føre UiB inn under definisjonen av merverdiavgiftsloven uansett.
Med utvidelse av aksjekapitalen vil det nye selskapet få en kapitalbase på ca. 60 mill kroner, noe som gjør likviditeten svært solid. UiB skal bruke dekningsbidragsmidler til å finansiere sin del av egenkapitalen i Unifob AS og mener dette er en svært direkte måte å kanalisere slike midler tilbake til forskningen.
Klarere linjer for eksternt finansiert virksomhet
Økt eierandel i Unifob må sees i sammenheng med ny modell for organisering av eksternt finansiert virksomhet som nylig ble vedtatt i Kollegiet. Inntekter fra eksternt finansiert virksomhet utgjør omlag en tredjedel av UiBs samlede inntekter og en viktig årsak til innføringen av den nye modellen er at man ønsker å skape klarere linjer og klarere ansvarsforhold, blant annet i forhold til tilsetting. Stipendiater som er knyttet til Unifob gjennom et prosjekt skal etter 01.01.03 overføres til fakultetene, mens administrativt personale som jobber med eksternt finansierte prosjekter som organiseres av Unifob ansattes i Unifob. “Dette er viktig for å unngå at en økende grad av rekruttering til UiB skjer gjennom automatisk tilsetting ved institusjonen som følge av opparbeidete rettigheter gjennom prosjekttilsetting”, heter det i Kollegiesaken. Rekrutteringsstillinger settes i denne sammenhengen i en særstilling, fordi forskerutdanning anses som en sentral oppgave for universitetet skal som hovedregel alle tilsettinger skje ved det respektive fakultet.
Tre kategorier
Man venter seg at mange av rammebetingelsene for eksternt finansiert forskning vil endres i årene som kommer. Blant annet vil det bli flere større og flerfaglige prosjekter, større konkurranse om midlene, nye krav til rapportering , mer systematisk prosjektinnhenting og kontakt med nye oppdragsgivere. I den nye modellen skal den eksternt finansierte virksomheten deles inn i tre kategorier; i forskningsprosjekter, rekrutteringsstillinger og såkalt basisaktivitet.
Prosjekter som er startet opp frem til 1.januar 2003 vil fortsette etter gammel modell.