– UiB skal satse på kvalitet. Det gjør vi ikke i dag. Vi satser ikke på noen ting, sier Jarl Giske, professor ved institutt for biologi.
Etter seks år med klatring på Times Higher Educations rangering av verdens beste universiteter falt UiB i år helt ned på plass 228. I fjor var plasseringen 191. plass. Dette var et fall på 56 plasser fra toppåret 2010, da UiB kom på 135. plass.
– Rektor bortforklarer
UiB falt i år ut av den ettertraktede plassen blant de 200 beste. Sigmund Grønmo forklarte i en tidligere sak i På Høyden årets listefall med at Times Higher Education la feil tall fra UiB til grunn under årets rangering. Jarl Giske mener årsakene er mer sammensatte.
– I 2010 kunne Sigmund Grønmo sole seg i glansen fra resultatene av tiltak som ble iverksatt før han ble rektor. Når sola nå går ned over oss, bortforklarer han dette med metodologiske endringer, sier Jarl Giske til På Høyden.
– Sannheten er at vi i begynnelsen av Grønmo sin tid som rektor levde høyt på tiltak som ble iverksatt før Grønmo ble valgt. UiB fikk gode penger gjennom SFF-ordningen og midler fra Mohn og andre førte til at sterke forskningsgrupper kom til Bergen og elitemiljøer vokste fram, legger Jarl Giske til.
Rektor Sigmund Grønmo er ikke enig i Giskes analyse av årsaken til UiBs fall på rankingen.
– Rektor: Kvaliteten går fram
– Det er ikke riktig at rankingen viser fallende kvalitet i forskningen. Tvert imot har vi i de senere årene hatt en klar framgang på rankingene spesielt når det gjelder forskningens kvalitet, slik denne måles i antall siteringer per ansatt. Denne framgangen fortsetter i år, sier Grønmo til På Høyden.
Sigmund Grønmo viser til at UiB på THE-rankingen går fram ett poeng på antall siteringer per ansatt. På QS-rankingen går også UiB fra plass 92. til plass 64. målt på antall siteringer.
– At vi totalt sett har en tilbakegang fra 2011 til 2012, skyldes nedgang i scorene for utdanningskvalitet, målt ved forholdstallet mellom studenter og ansatte. Grunnen til denne nedgangen er at vi har oppgitt for høyt studenttall for 2012, sier Sigmund Grønmo til På Høyden.
– Grønmo sa i 2010 at det at UiB markerer seg sterkt er viktig for kultur-, samfunns- og næringslivet i Bergen. Han brukte den gode rankingen som bevis på at vi blir bedre. Vi konkurrerer med universiteter der det bygges forskningsgrupper. Og holdningen til ledelsen er at kvaliteten skal dokumenteres ved at den enkelte faste vitenskapelige ansatt klarer seg selv. Dette er som å ville ha verdensmestere i friidrett, men forvente at de skal bli verdensmestere på egenhånd, uten en Olympiatopp som legger forholdene til rette, sier Jarl Giske.
Ensomme forskere
Jarl Giske mener at en svekket forskningsadministrativ avdeling har ført til mindre samarbeid på tvers av forskergrupper, samt at færre midler havner hos UiB-forskere.
– Vi bør forlate tanken om at hver enkelt forsker skal få være et univers i seg selv. Tidligere hadde vi en forskningsadministrativ avdeling som la et sterkt press på den enkelte forsker til å søke om midler. De hjalp forskeren, som gjerne selv mente søknadsskriving var slitsomt, til å skrive gode søknader. Og forskeren fikk gjerne stipendene eller midlene de søkte på. Sigmund Grønmo har bygget ned forskningsadministrativ avdeling. Resultatet er at de store pengene uteblir.
Sigmund Grønmo deler ikke oppfatningen av at den enkelte forsker er overlatt til seg selv. Han avviser kritikken fra Giske.
– Feil og urimelig
– Det bildet Jarl Giske forsøker å tegne av utviklingen ved UiB er åpenbart feilaktig og urimelig. Forskningsadministrativ avdeling er fortsatt viktig, med mye kontakt med både fagmiljøer og enkeltforskere for å tilrettelegge for gode søknader og følge opp prosjekter med både administrative og økonomiske ressurser.
– Er det for vagt og lite offensivt å ha «kvalitet» som satsingsfelt? Skal UiB bli gode på å være gode?
– Jarl Giske tar feil når han påstår at vi faller på rankingene fordi vi ikke lenger satser på kvalitet i forskningen. Kvalitet framheves som vårt strategiske hovedgrep i universitetets nye strategiske plan. Vi har innført en rekke nye tiltak for å satse spesielt på de miljøene som viser at de er særlig gode, for eksempel de som får gode vurderinger og uttelling fra det norske og det europeiske forskningsrådet. Det gjelder både enkeltforskere og forskningsgrupper. Oppbygging av forskergrupper og gode forskningsledere tillegges stor vekt. Vi viderefører satsingene på marin og utviklingsrelatert virksomhet, og fakultetene utvikler i tillegg egne satsinger, også flerfaglige opplegg, sier Sigmund Grønmo.
Begrense middelmådig forskning
Ifølge Jarl Giske mangler UiB ikke bare en tydelig strategi for hvordan den enkelte forsker skal drive forskning som kan hevde seg internasjonalt. Giske mener at mangelen på fokus og prioriteringer i er et problem som virker hemmende på UiB som helhet.
– Hvem har ansvaret for å ta grep om dette, slik du ser det?
– Dette er grep som må tas på institutt- og fakultetsnivå. Men universitetets ledelse må be om kvalitet og fornyelse nedover i rekkene.
– Vi skal fortsatt satse på bredde, og drive med alle slags fag, men vi må satse ordentlig på det vi er virkelig dyktige på og begrense antallet problemstillinger det forskes middelmådig på, sier Jarl Giske.
– Gjør vi ikke det, vil UiB fortsette å falle og falle på slike rankinger.
