Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
LESERBREV: SEVU er foreslått lagt ned til tross for at universitetsstyret senest i mai i år besluttet at UiB fortsatt skal ha en tydelig sentral enhet for etter- og videreutdanning, skriver Knut Olav Aslaksen, som er daglig leder for Senter for etter- og videreutdanning.
Arbeidet med etter- og videreutdanning skal integreres i studieadministrasjonen og samordnes med systemer og rutiner for grunnutdanningene. Dyktige ansatte ved SEVU med sterkt brukerfokus og spesialkompetanse skal spres på ulike seksjoner i sentraladministrasjonen og ivareta “bits and pieces” av støttefunksjoner overfor fakultetene innen etter- og videreutdanning. Hva så med «kundene» ? Hvor er det sentrale kontaktpunktet, dialogpartneren og tjenstelevrandøren som effektivt ivaretar yrkesaktive studenter, bedrifter og organisasjoners behov. Grunn- og videreutdanning er to vesensforskjellige fenomen både mht målgruppenes egenart, faglig innhold, praktisk-pedagogisk tilrettelegging og ikke minst finansiering. EVU er en markedsutsatt virksomhet (oftest finansiert av arbeidstakere og arbeidsgivere) noe som krever et bevisst kundeperspektiv og en proaktivt tilstedeværelse av UiB. SEVU ble etablert av styret/Det akademiske kollegium i november 1989 og legges altså ned administrativt av universitetsdirektøren i november 2012, dette til tross for at universitetsstyret senest i mai i år besluttet at UiB fortsatt skal ha en tydelig sentral enhet for etter og videreutdanning. Hvorvidt universitetsdirektørens beslutning er i samsvar med styrets intensjon, er det kun styret som kan svare for. Siden opprettelsen har SEVU vært en sentral utviklingsaktør ved UiB i nært samspill med fagmiljøene og voksne utdanningssøkende i arbeidslivet, enkeltstudenter så vel som bedrifter, departementer og organisasjoner. SEVU har en betydelig referanseliste og fornøyde brukere, og inngår i viktige nasjonalt og internasjonalt fagnettverk av tilsvarende enheter. SEVU har særlig kompetanse på pedagogisk og praktisk tilrettelegging av fleksible utdanningstilbud for voksne ekstramurale studenter, eksempelvis i form av nettundervisning. Takket være denne kompetansen er UiB den institusjonen som gjennom åren har fått innvilget flest søknader om midler til utviklingsprosjekt av Sentralorganet for fjernundervisning/Norgesuniversitetet. Flere av disse er tildelt kvalitetspriser, også i nordisk sammenheng. PRISME (Norsk som andrespråk, ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier) er nylig tildelt Spurvugleprisen og nominert til årets studiekvalitetspris som deles ut 13. desember, samtidig som den viktigste interne samarbeidsparten i utvikling, drift av studietilbudet legges ned. SEVUs prosjekter blir løpende evaluert, med svært gode tilbakemeldinger fra studenter, så vel som interne og eksterne oppdragsgivere og samarbeidsparter. SEVU som enhet er imidlertid aldri blitt evaluert, noe som gir et dårlig beslutningsgrunnlag for avvikling og ikke tjener UiB til ære som «lærende kunnskapsorganisasjon». De ansatte er primært opptatt av å ivareta fagfeltet og omverdenens forventninger til UiB, og er ikke motstander av enhver endring. Medarbeiderne besitter betydelig erfaring og kompetanse, men er aldri blitt bedt om å belyse eget arbeidsfelt eller å komme med forslag til hvordan en reelt skal kunne styrke arbeidet med etter- og videreutdanning. Mange grep kan blitt tatt for å styrke UiBs posisjon i et hovedsakelig eksternfinansiert marked for etter- og videreutdanning, men avvikling av SEVU er definitivt ikke et slikt grep. UiB mangler ikke symbolhandlinger i forhold til omverdenen, men mer en klar strategi bla for etter- og videreutdanning, sentrale virkemidler og en operativ tilnærming til feltet. Arbeidslivet etterspør i økende grad kompetanse som UiB kan og bør levere, men som gjerne ligger i skjæringspunktet mellom ulike fakultet og fagenheter, dette i seg selv er en krevende utfordring som ingen egentlig har tatt in over seg, og som krever sentrale virkemidler og tjenester. I hht. til UH-loven er det institusjonen som er ansvarlig for å tilrettelegg for etter- og videreutdanning innenfor sine fagområder, ikke den enkelte ansatte eller underliggende enhet som fakultet og institutt.