– Museet ligger i en liten by som heter Mpophomeni. Det bor bare svarte mennesker der, de fleste er zuluer. Det var mye slåssing der tidligere, så jeg tror at et slik museum kan være positivt. Vi planlegger et øko-museum, et slags total-museum som inkluderer hele området, blant annet med et levende våtmarksområde, ulike utstillinger, men også med teater, film, kafé og turistinformasjon. Det skal representere og styres av lokalbefolkningen, det skal fortelle deres historie og dekke deres behov. Det finnes museer i områder fra før, men de er av og for hvite, og ignorerer historien til majoriteten av befolkningen. Det er et stort problem i Sør-Afrika: De svarte er underrepresentert på alle områder, forklarer Line Grønstad på telefon fra Pietermaritzburg, Sør-Afrika.
Mye praktisk arbeid
Line Grønstad er bachelorstudent i kulturformidling ved UiB, og utvekslingsstudent ved University of KwaZulu-Natal på andre semesteret. Hun har reist i Afrika tidligere, og valgte Sør-Afrika ut fra en generell fascinasjon for verdensdelen, men også fordi skolesystemet i landet er veldig bra. Universitetet har to store campus, den ene i kystbyen Durban, den andre i delstatshovedstaden Pietermaritzburg, hvor Line bor og virker.
– 75 prosent av studentene på dette universitetet er svarte eller av indisk opprinnelse, og det var en viktig årsak til at jeg søkte meg hit og ikke til for eksempel Cape Town. Særlig givende har det vært å få gjøre så mye praktisk arbeid. Samt å få muligheten til å skrive akademiske tekster som ikke er rent teoretiske, men som faktisk forholder seg til noe så konkret som dette museet.
Flerkulturelt universitet
Det planlagte museet har i utgangspunktet ingenting med universitetet å gjøre. Line ble involvert i museet som en del av praksisen innen faget museumskunnskap.
– Jeg tar ulike fag, og var så heldig å få en tilrettelagt ordning hvor deler av forskningen min på universitetet er knyttet til museet. Jeg gransker blant annet hvordan øko-museer fungerer andre steder i verden, hvordan de kan fungere i Sør-Afrika og hvordan man kan utnytte de lokale særegenhetene her.
Erfaringene fra Sør-Afrika er noe Line vil ta med seg videre, slik hun ser det.
– Helt klart. Jeg tenker å fortsette på masterprogrammet i kulturformidling ved UiB. Og bruke erfaringer herfra, helst få reise ned igjen og fortsette det praktiske arbeidet også. Et av fagene jeg tar er språket zulu, som egentlig er ganske enkelt å lese og skrive, men det har mange rare klikkelyder. Det er i det hele tatt utrolig spennende her, selv om det var et kultursjokk i starten. Jeg var aller første UiB-student ved universitetet, ellers er det vel fem-seks andre skandinaver. Men universitetet har studenter fra masse land og er skikkelig flerkulturelt. Om jeg skal evaluere oppholdet mitt, vil jeg si at det viktigste har vært praksiserfaringen fra museet, samt det å bli kjent med så mange mennesker som er så totalt ulike alt det norske.
Lærer utrolig mye
Mens Line er 25 år og har reist i Afrika før, er Ingrid Lundvall 21 – og har aldri vært ute på lengre reiser. Før nå.
– Jeg var ikke helt sikker og vurderte andre alternativer. Sør-Afrika virket en smule fremmed og skremmende. Men nå er jeg veldig fornøyd. Det var ikke så farlig likevel. Folk her er mye mer interessert i å bli kjent med deg enn folk hjemme er, og man kommer lettere under huden på dem. Jeg syntes tiden var inne for litt forandring fra livet hjemme, og her skjer det nye ting hele tiden, forklarer Ingrid.
Også Ingrid er i sluttfasen av bachelorprogrammet i kulturformidling ved UiB. Ved ankomst Pietermaritzburg nå i februar ble hun straks involvert i museumsprosjektet sammen med Line.
– Men ellers tar jeg andre fag enn Line, blant annet lokalhistorie før kolonitiden. Det er gøy og veldig relevant, og gjør at jeg skjønner mer av dagens situasjon i Sør-Afrika også. I det hele tatt føler jeg at jeg har lært mer i løpet av to måneder her enn tre år i Bergen. På pensum står gode fagbøker skrevet av forskere fra mange ulike land. De ansatte på universitetet er veldig dyktige, og også imøtekommende og interesserte. Bare det å oppleve nye kulturer gjør en slik utveksling reisen verdt. Med et åpent sinn er ikke livet så vanvittig forskjellig fra livet i Norge.
Fokus på sikkerhet
Levekostnadene er langt lavere i Sør-Afrika enn i Norge, forteller de to. Ingrid bor på campus, sammen med studenter av en rekke ulike nasjonaliteter, også sørafrikanske.
– Jeg har et eget rom, og deler kjøkken og bad med andre. En egen hushjelp kommer og vasker for oss, det er jeg ikke akkurat bortskjemt med hjemmefra. For alt dette betaler jeg tusen kroner i måneden. Reise og skolepenger dekkes gjennom Lånekassen.
Line bor privat, rett utenfor campus. Hun har ikke vært i Norge siden hun dro nedover i august i fjor, men har hatt familien på besøk.
– Demokratiet fungerer bra og kriminaliteten er på vei ned. Landet er fokusert på sikkerhet. Det er én ting som jeg gleder meg til ved å komme hjem igjen – å slippe å passere masse porter bare for å komme inn på universitetsområdet. Men jeg tipper det blir et kultursjokk å komme hjem igjen også, ingen som snur seg på gata lenger, ingen fordel å være blond, ler Line Grønstad.