UiB har tradisjonelt hatt to ulike IKT-miljøer tilknyttet to ulike fakulteter: informatikk og informasjonsvitenskap. Begge tilbyr 3-årige bachelorprogram, som man siden kan utvide til et 2-årig masterprogram. Det spesielle med bachelorprogrammet i IKT, er at det ligger et sted midt i mellom informatikk og informasjonsvitenskap.
– Informatikk bygger i stor grad på matematikk og handler om den tekniske siden av IKT, så som programmering og nettverk, forklarer Trung Tran, som i likhet med Karianne er IKT-student på andre året. – Selv er jeg mer interessert i systemer og databaser, så jeg satser på en mer informasjonsvitenskaplig spesialisering framover.
Informasjonsvitenskap er basert på samfunnsvitenskaplige perspektiver, og handler om forholdet mellom mennesker og samfunn på det ene siden, IKT på den andre. Man er opptatt av brukere og brukervennlighet, og stiller spørsmål som: Hvordan skal man best legge opp et datasystem for en bedrift?
Men hva kjennetegner IKT som universitetsfag? Og hvordan ser framtidsutsiktene ut?
Ettertraktet utdanning
– Det er ikke noe lesefag. Du kan ikke lese deg til datakunnskaper. Vi har veldig mye praktiske oppgaver, med programmering og prosjektarbeid. Det er et temmelig arbeidskrevende studium, men absolutt verdt innsatsen, mener Karianne.
– Dette IKT-studiet er noe helt nytt, så det blir spennende å se hvordan næringslivet reagerer på faget når vi blir uteksaminert, sier Trung.
– Dette med jobbmuligheter avhenger helt av hvilken spesialisering man velger. I dag er det sånn at om du velger å spesialisere deg på databaser, så får du jobb på dagen, sier Karianne.
– Og det er selvfølgelig ekstra motiverende for oss. Faget i seg selv er utrolig spennende, men vi følger jo med på markedet. Vi ligger godt an i forhold til IKT-kandidater fra høyskolene, for UiB gir en mye tyngre og også mer teoretisk fundert utdanning, noe som er ettertraktet i næringslivet, utdyper Trung, som jobber som kundesupport i en IT-bedrift ved siden av studiene.
– Det at vi jobber så mye i grupper er også positivt med tanke på framtidig yrke. I næringslivet kan man ikke sitte alene i en krok med pc-en sin, der må man jobbe sammen. Markedet så verre ut for to år siden da vi startet studiene. Jeg har valgt IKT ut av interesse, sier Karianne, som jobber som terminalvakt ved UiB ved siden av studiene, og dermed hjelper UiB-studenter med større og mindre dataproblemer.
Godt faglig miljø
Både Karianne og Trung sitter i fagutvalget på IKT, hvor de blant annet jobber med å arrangere bedriftsmøter. Men også med å ivareta det sosiale miljøet.
– Vi har et utrolig godt miljø på faget. Vi er ikke så stort fag, og det kan være en fordel. Vi arbeider mye sammen i grupper, noe som gjør faget veldig sosialt. I tillegg har vi ulike sosiale happenings på fritiden. Vi samarbeider også med kullet under oss, og hjelper dem om det er noe, forklarer Karianne.
Dessuten legger faget godt til rette for studieopphold i utlandet. Så til høsten blir det nye omgivelser for både Trung og Karianne.
– Faget legger ordentlig til rette for utenlandsopphold på det femte semesteret. De aller fleste av oss kommer til å reise. Trung, jeg og seks andre skal til et universitet utenfor Toronto i Canada, og det gleder vi oss til, smiler Karianne.
Bredere forståelse av data
– Dette tverrfaglige IKT-programmet er unikt i norsk målestokk. De to miljøene her ved UiB har gått sammen og drar nå veksler på hverandres kompetanse, forklarer Dag Haugland, som er førsteamanuensis i informatikk og dessuten leder for programstyret i IKT.
Den tverrfaglige forankringen gir en bredere forståelse av data, påpeker førstekonsulent Liv Bugge, som administrerer IKT-studiet ved UiB.
– Man blir veldig god på programmering, samtidig som man også ser de mykere sidene av faget. Mange studenter har tidligere gitt uttrykk for et ønske om et slik tverrfaglig program, med muligheter til å nærme seg IKT fra ulike sider.
Men hva er det egentlig som skiller IKT-studier ved UiB fra lignende studier ved ulike høyskoler?
– Det er store forskjeller. Vi gir studentene et solid teoretisk fundament, kombinert med praktiske øvelser. Etter tre år skal studentene ha god praktisk utdanning som dataingeniører. Det er det ene. Men vi er også opptatt av et lengre perspektiv. De tre ulike bachelorprogrammene kvalifiserer alle til opptak til et 2-årige masterprogram, og derfra videre fram mot doktorgrad, forklarer Haugland.
Bachelorprogrammet i IKT kvalifiserer til masterstudium i både informatikk og informasjonsvitenskap.
Bransjen på vei opp
Hvordan ser så framtidsutsiktene ut for databransjen, slik fagfolkene ser det?
– Bransjen er helt klart på vei opp. Husk på at det er en ung bransje, så store svingninger er normalt, sier Bugge.
– Jeg vil råde unge mennesker til å ha is i magen og ikke skjelne til markedet den dagen de bestemmer seg for utdanningsvei. For markedet ser garantert annerledes ut om fem år, når de er ferdige med studiene sine. Det viktigste er å velge utdanning etter interesse. Databransjen har vært svingende, men jeg tror den vil stabilisere seg framover, mener Haugland.
– IKT brukes i stadig nye sammenhenger, så det vil bli store muligheter framover. For eksempel ser vi at videregående skoler tar i bruk mer og mer data i undervisingsoppleggene sine, supplerer Bugge.
– Dessuten utvikles stadige nyvinninger innenfor IKT. Dermed vil det være stadig behov for fornying rundt om i bedrifter, og for ny kompetanse, påpeker Haugland.