UiB tjener mest på resultatbudsjettering
UiB får best uttelling i statsbudsjettet for 2003 med den nye resultatmodellen, med en gevinst på 21 millioner kroner. 24.oktober skal Kollegiet for andre gang behandle forslag til intern fordelingsmodell av ny finansieringsordning.
I den nye finansieringsmodellen fordeles en del av undervisningsbudsjettet i forhold til avlagte vekttall og utvekslingsstudenter. Grunnlaget for beregningene er oppnådde vekttall i 2001. Ved UiB valgte man å fortsette med høy vekttallsproduksjon til tross for at kravet om slik produksjon ble redusert. Dette er hovedgrunnen til at UiB nå kommer godt ut. Til sammenlikning vil Universitetet i Oslo får et minus på 29 millioner. NTNU og UiTø får et pluss på henholdsvis 5,4 og 6,6 millioner. For hele Universitets- og Høgskolesektoren gir den nye modellen et minus på nesten 13 millioner.
Intern fordeling
Ifølge assisterende universitetsdirektør Sverre Spildo er nettogevinsten for UiB noe lavere enn 21 millioner.
– Dette er et veldig komplekst bilde der både resultatbudsjettet og basisbudsjettet forandrer seg på grunn av de måltallsreduksjonene som ble gjennomført ifjor. Når man reduserte studentmåltallet ble også basisbudsjettet redusert. Derfor er ikke den reelle gevinsten så høy som det kan virke, sier Sverre Spildo.
Det er usikkerhet om hvordan modellen kan virke i framtiden, men flere av dekanene mener at det er viktig at resultatene gir uttelling tilbake til fagmiljøene. Foreløpig er det usikkert om fagmiljøene som har oppnådd gode resultater i 2001 vil få direkte uttelling for dette. Kollegiet skulle behandle forslag til fordelingsmodell i september. Saken ble utsatt til møtet 24. oktober, og det har vært holdt møter med fakultetene for å diskutere modellen videre.
Bakgrunnen for dette er blant annet at fra noen av fakultetenes side har det vært reist spørsmål ved sider av datagrunnlaget universitetsdirektøren har lagt til grunn for sine vurderinger i det første utkastet til fordelingsmodell. For å få ryddet av veien denne usikkerheten har universitetsdirektøren hatt nye møter med fakultetene. Det som vekker mest debatt er fordelingen mellom fakultetene av det økte kravet til vekttallsproduksjon på lavere grad. Fordelingen her vil påvirke fakultetenes økonomi i årene som kommer.
Økte krav til vekttallsproduksjon
Ifølge ny finansieringsmodell skal universitetene fra 2003 tjene inn om lag 22% av det som tidligere har vært universitetets grunnbudsjettet fra Utdannings- og forskningsdepartementet gjennom den taksameterbasert undervisningsmodulen. i det nye finansieringssystemet som er innført for universitetene og høgskolene.
I statsbudsjettet for 2002 fikk Universitetet i Bergen et budsjettkutt på 25,6 mill. kroner knyttet til en reduksjon av studentmåltallet for laveregrads studier. Kuttet ble i inneværende år dekket av omstillingsmidler, men må i framtiden dekkes gjennom det ordinære budsjett. Universitetsdirektøren foreslår at dette løses ved at kravet til vekttallsproduksjon på lavere grad, knyttet til eksisterende budsjett, økes. Dette er i samsvar med det som ble lagt til grunn av kollegiet ved fordeling av budsjettet for 2002.
Med økt uttelling på den nye resultatmodellen er UiB på god vei til å løse dette problemet, mener Sverre Spildo.
– Det utslaget som vi nå har fått på vekttallspotten gjør at vi er på vei mot målsettingen vi hadde ved budsjettbehandlingen ifjor om at vi skulle tjene inn igjen disse millionene med økt produksjon, sier Spildo
Selv om det er enighet om at man skal tjene inn igjen budsjettunderskuddet med økt vekttallsproduksjon vil Kollegiet måtte ta stilling til flere spørsmål både av prinsipiell og praktisk karakter. Sentrale spørsmål av vil blant annet være om alt resultatansvar skal legges til fakultetene eller om det skal legges opp til en ansvarsdeling mellom fakultetene og universitetet sentralt.
Skal alt ansvar til fakultetene eller skal man ha ansvarsdeling mellom universitetet sentralt og fakultetene basert på infrastrukturandel. En annen mulighet er lik fordeling av ansvar mellom universitetet sentralt og fakultetene
Videre må man ta stilling til om fordelingen skal ta utgangspunkt i departementets taksametertakster eller om universitetet skal utvikle sitt eget taksametersystem. Et annet moment er om man skal se på resultatene for det enkelte studieår isolert eller om man skal legge et gjennomsnitt for flere år til grunn for resultatvurderingen