Visste du at Staten har to navnekonsulenter som er tilknyttet UiB? Ole-Jørgen Johannessen og Oddvar Nes (bildet) utgjør Stadnamntenesta på Vestlandet.
De godtar ikke hva som helst, heller ikke slurv på eget universitet.
– Vi opplever at en del ansatte skriver Sydnesplass i stedet for Sydnesplassen. Det finnes også gateskilt som bruker den foreldete skrivemåten Sydnespladsen, sukker Johannessen, selv tilknyttet Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier.
Vi arbeider fritt
Er ikke Språkrådet
– Vi er en faglig rådgivningstjeneste, men vår oppgave er også å styrke navnebevisstheten. Vi er for eksempel nøye på at gate- og veinavn uttrykker at de er nettopp det: Veinavn.
Kommuner har vedtaksrett for fastsetting av gatenavn. Prosedyren er at førstegangs behandling skjer i kommunestyret, en demokratisk ventil for navnearbeidet. Når forslag er tilstrekkelig behandlet på grunnplan sendes de over til Stadnamntenesta, eller Stedsnavntjenesten om du vil.
– Kulturdepartementet er vår oppdragsgiver, ikke Språkrådet slik mange tror. Vi arbeider fritt, sier Ole-Jørgen Johannessen (bildet).
Får ikke hedre Meltveit Kleppa ennå
Man kan bruke kjente natur- eller stedsnavn i området som Brekka, Stien (jamfør Jomfrustien). Skal man bruke personnavn bør personen være godt avdød.
– En kystkommune i Rogaland, Utsira, ønsket å hedre politikeren Magnhild Meltveit Kleppa (65) med Magnhild M. Kleppa’s vei. Vi argumenterte for at internasjonalt så er det ikke vanlig at memorialnavn (av noen kalt minnesmerkenavn) brukes så lenge vedkommende er i live.
På side 35 i rapporten fra den 8. FN-konferansen om stedsnavn fra 2002 står det at en ikke bør oppkalle nålevende personer i stedsnavn. I Kleppas tilfelle måtte navnet eventuelt ha blitt skrevet uten apostrof.
Omdiskuterte navn på Askøy og Austevoll
Her er noen av sakene navnekonsulentene har jobbet med i 2013:
ASKØY: Nordavind- eller Nordavindshaugen: I UiB sin samling med stedsnavn fra Askøy er navnet registrert med genitivs-s. Navnet bør derfor skrives Nordavindshaugen i offentlig sammenheng.
Austre Tøssedalen: Hvis dalnavnet er et vanlig nedarvet stedsnavn og ikke basert på navnet til en tilflyttet person (eller familie) med navnet Tøsse, bør det skrives Austre Tyssedalen. Dalnavnet er ikke med i stedsnavnsamlingen og finnes heller ikke i Sentralt stedsnavnregister (SSR).
Stedsnavntjenesten har ingen merknader til de foreslåtte navneformene Vestre Solåsen, Vestheim og Litle Fauskanger. I SSR er Litle Fauskanger registrert som offentlig godkjent gårdsnavnform.
AUSTEVOLL: Stedsnavntjenesten anbefaler at hovedveien fra Huftarøy til krysset ved Bahus i bygda Bakkasund får navnet Bakkasundvegen, og at man gir veien som går videre til Kalve, navnet Kalvevegen. Bakkasund og Kalve ligger inne som godkjente former i SSR.
Kleppevegen bør hete Kleppavegen fordi Kleppavegen er registrert som muntlig navneform som tidligere er brukt i bygda, ifølge databasen til UiB.
Haugsneset bør hete Haugsnesvågen fordi veien går til og inn i et boligområde på vestsiden av vågen. Haugsneset ligger på østsiden.
Mengden av saker på Austevoll tyder på at man ikke har helt taket på dette
Salthellavegen bør hete Salthellevegen fordi det i navnebasen finnes flere navn som er avledet av Salthella, og alle disse har såkalte e-fuge, Salthelle. Det heter blant annet Salthedlehålmen og Salthedleskaje.
Tinghaugen bør endres til Tinghaugvegen eller Bumpervikvegen fordi haugen ligger sentralt i det aktuelle parsellområdet, men området kan ikke sies å ligge oppå haugen. Bumpervika er navnet på en vik like ved endepunktet på veien.
Mangel på kunnskap
Stadnamntenesta på Vestlandet sjekker om forslag formelt sett er riktig, om de er i samsvar med tidligere vedtak, eller godkjente former. I dag er det krav om adressering til alle eiendommer, til og med hytter.
– Mengden av saker på Austevoll tyder på at man ikke har helt taket på dette. Vi legger til grunn at saksbehandleren skal være kjent med gjeldende lovverk. Er det så som så med kjennskapen tar vi oss tid til å forklare litt grundig, sier Johannessen.
Han unnskylder Austevoll delvis med at kommunens erfarne saksbehandler på området sluttet, og at viktig kompetanse gikk tapt.
Rubbtunnelen syntes vi var «litt løgent»
Tunnel til besvær
– Har vi mye navnekrangling på Vestlandet?
– Vestlendingene er stort sett greie å ha med å gjøre. Her har man god språklig bakgrunn sammenlignet med enkelte andre steder i landet. De fleste forslagene er gode og fornuftige, og vi har en god dialog med kommunene, men ikke alle klarer å holde seg til reglene. Av og til har vi kraftige innvendinger. Men innad er vi sjelden uenige.
– Har du eksempler på dårlige navnevalg?
– I Sunnhordland kom det forslag om at en ny tunnel skulle hete Rubbtunnelen. Det syntes vi var «litt løgent». Selv om det ble gjort hevd på at det finnes en Rubbvegen, er «Rubb» uforståelig for alle andre enn dem som kommer fra området.
Likte ikke Paradis
– Bellevue, som betyr lyststed eller vakker utsikt, er vi ikke så glad i lenger. Heller ikke moderne navn som «Terrasse» og den slags. Men det er viktig å kjenne historien bak, forteller Johannessen.
Trond Blindheim ved Markedshøyskolen skal ha uttalt at Paradis i Bergen (bildet) er den mest tåpelige adressen han vet om.
Ifølge Bergen byleksikon har området navn etter en husmannsplass under Storetveittræet, kjent fra 1785, da oppsitteren i en barnedåp for spøk kalte seg Ole Paradis. Paradis er i dag et eneboligstrøk som ligger mellom Storetveit og Hop. Fra 1932 til 1965 var Paradis holdeplass på Bergensbanen og lå 7,44 km fra Bergen jernbanestasjon. Andre bergenseksempler er Hellen og Lønborg i Ytre Sandviken, som var gamle husmannsplasser.
Et artig eksempel er Dokken eller Dokkeskjæret. Her finnes i dag verken dokk eller skjær. Stemmemyren i Sandviken var opprinnelig en myr som var stemmet opp. I dag er den for lengst drenert, men navnet består.
Gatenavn i Bergen, Oslo og Trondheim er godt dokumentert i byleksika. I Bergen stammer navn som Skomakerstredet, Øvregaten og Hollendergaten tilbake fra 1100-1200-tallet. Langt ut på 1800-tallet hadde byen et rodesystem som la grunnlag for adresseringen.
Ringheim Kafé på Voss skulle omdøpes til Ringside
Hoppet av i svevet
I forbindelse med eiendomssalg kan meglere låne/bruke strøksnavn i håp om å heve prisen.
– Dette gjør at noen områder blir utradert, andre ekspanderer. Et eksempel er Gyldenpris i Bergen som ble oppfattet som noe belastet, selv om det fra gammelt av var et høystatusområde med lyststed og eneboliger. Nyhavn i Sandviken holdt på å gå i glemmeboken for alle andre enn de som bodde der inntil man satte i gang nybygging, sier navnekonsulenten til På Høyden.
Ole-Jørgen Johannessen har meninger om så mangt, også firmanavn.
– Hvordan firmanavn blir til vet vi lite om, eller hva som rører seg i hodet på eierne som skal etablere en merkevare. Nå for tiden har navn tendens til å slutte på –ia. Språkrådet gir årlige priser til norske firmaer som kommer opp med gode firmanavn. Jeg husker at Ringheim Kafé på Voss skulle omdøpes til Ringside. Jeg tror de heldigvis hoppet av i svevet.
– Vi må ha en bevissthet og stole på vårt eget norske språk. I dag står vi hele tiden overfor sterke angloamerikanske krefter, advarer Ole-Jørgen Johannessen.
