– Strategien er spennende å lese, og her tenkes det mye riktig. De har lyktes å lage et dokument som kan leses både eksternt og internt. Og jeg synes det er ganske velformulert og unngår de billige slagordene. Det lever opp til dagens krav og forventninger, sier redaktør i Ukeavisen Ledelse, Magne Lerø.
– Det står ikke mye i dokumentet som folk vil være imot, og det er ambisiøse målsetninger, sier Lerø etter å ha lest den endelige strategien til Universitetet i Bergen.
Han merket seg formuleringene rundt hav, liv og samfunn.
– Der kan du avlese at dette er noe som UiB skal være særlig fremragende på. Her ligger det en anerkjennelse av hva UiB skal være best på.
Ullent på nedprioritering
Men det er et spørsmål Lerø har lett etter svar på i strategien, uten å finne det:
– Det står ingenting om hva man skal bygge ned. Jeg ser ingen klar beslutning om hva som skal nedprioriteres. Man har ikke gått så langt i prioriteringen.
Lerø synes at dokumentet er en blanding av en strategi og en visjon.
– Det gir veldig stor handlefrihet når det skal bestemmes hva dette skal være i praksis. Du kan alltid trekke deg litt tilbake igjen.
Selv om målene ofte er litt uklare, er han imponert over at målene strekker seg såpass langt.
– Et sted står det at 85 prosent skal ha relevant jobb innen to år etter endt utdanning. Det er overraskende at man er så konkret, og det oppleves som positivt. Men man kan også stille spørsmål ved om UiB faktisk kan påvirke dette, sier Lerø.
Markedsrettet
Han merker seg også at strategien er uttrykk for en viss markedsretting.
– I gamle dager var et universitet en institusjon som ga utdanning, og som ikke markedsorienterte seg for mye. Og et universitet kan selvsagt ikke styres som en hvilken som helst bedrift. Men i UiBs strategi ligger det en erkjennelse av at man må velge hva en vil være best på, noe som er en slags mellomting. Det ligner litt hvordan BI ville laget en strategi, mener Lerø.
Misnøye og sabotasje
Førsteamanuensis Ragnhild Kvålshaugen ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI jobber særlig med strategi i kunnskapsintensive organisasjoner.
– Den store utfordringen i slike organisasjoner er at du må ha med deg folkene i organisasjonen for å i det hele tatt å få gjort noe. Å tro at man kan befale noen i slike organisasjoner er misforstått. Det kan ende i misnøye og en form for sabotasje, sier Kvålshaugen til På Høyden.
Strategiprosesser på universitet krever derfor svært grundig arbeid fra ledelsen.
Kan gå med på det utroligste
– Det kan godt hende at ledelsen vil veldig mye, men de får det ikke til om de ikke får med seg de rette folkene. Da blir det viktig med hvilke insentiver du kan legge til rette for, slik at folk skal bli mer engasjert.
Derfor må det jobbes mye med strategien, og særlig involvering av de ansatte.
– Det er viktig å skape forståelse for valgene i organisasjonen. Men hvis du først gjør det, er det utrolig hva folk kan gå med på.
