Det er fremdeles en uke igjen. Neste fredag står ti unge forskere på scenen i Grieghallen. I løpet av fire minutter skal de presentere forskningen sin. Vinneren blir sendt videre til den nasjonale finalen i Tromsø helgen etter.
De ti kandidatene har ulik bakgrunn. Fra UiB er institutt for informatikk, samfunnspsykologi, biomedisin, arkeologi, historie, religion- og kunstfag og sosialantropologi representert, i tillegg til Gades institutt og Havforskningsinstituttet. De tre øvrige kandidatene kommer fra NHH, Høgskolen i Bergen og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.
Markeringstape
– Årets tema er samfunn, og så var det ingen fra samfunnsvitenskaplig fakultet som hadde meldt seg på. Da kom det en smiskemail fra fakultetet, humrer Berit Angelskår.
– Jeg tenkte at dette kom jeg til å angre på, og det har jeg også gjort underveis, men det er mest kjekt, legger hun til.
– Hvorfor angrer du?
– Jeg angret da jeg fikk høre at dommerne skulle ha sånne poenglapper som de holder opp. Og i tillegg tar det mye tid – det har hendt at jeg har tenkt at jeg heller burde brukt tiden på å skrive et kapittel, sier sosialantropologen.
Men hun synes det er mest kjekt, og setter pris på å ha blitt kjent med de andre kandidatene. Før sommeren hadde de den første samlingen, med blant annet teatersport på programmet.
– Vi er seriøse og forsker hver dag. Men samtidig stiller vi på dette og tør å dumme oss ut, smiler Stine Kristoffersen.
Hun stiller med politiets markeringsbånd og rettsmedisinernes hvite dress når hun skal i ilden neste fredag. Patologen skal snakke om drap.
– Av den ene coachen fikk jeg beskjed om å snakke med mørk stemme og være alvorlig. Det er litt vanskelig, for jeg er en ganske blid person og ler mye, sier hun.
Tøft å velge
Selv om det er mye show og moro knyttet til konkurransen, handler det i bunn og grunn om forskningsformidling. De fire kvinnene innrømmer at verken de eller andre forskere er flinke nok til å ta kontakt, blant annet med media, for å fortelle hva de kan.
– Vi er nok litt passive, innrømmer Kristoffersen.
– Men samtidig har vi nettopp begynt. Vi er forskerspirer, legger Marte Innselset Flydal til.
Angelskår har Midtøsten som spesialfelt.
– Jeg er heldig som har en tematikk som gjør at jeg får spørsmål om å holde foredrag, sier hun.
Under Forsker Grand Prix får kandidatene fire minutter til å forklare hva de driver med – verken mer eller mindre. Det er en helt klar utfordring. Men underveis har kandidatene hatt flere samlinger og de har også fått individuell veiledning av personer med både medie- og skuespillerbakgrunn.
– Jeg føler selv at forskningen min er så kompleks at det er vanskelig å forklare hva jeg forsker på uten å ta med hele Midtøsten-historien. Men jeg innser at jeg ikke kan ta med hele bildet, sier Angelskår, og innrømmer at hun nok fremdeles må jobbe litt med teksten.
– Man må velge hva man vil fokusere på, sier Veronika Solteszova.
Hun er stipendiat ved institutt for informatikk.
– Professoren jeg har som veileder mente at jeg burde stille i konkurransen, blant annet for å vise at også kvinner i denne bransjen kan ha det kjekt, smiler hun.
Den siste tiden har hun øvd på innlegget foran vinduet. Hun fikk bruke kommunikasjonsavdelingen ved CMR som forsøkskaniner. De filmet henne mens hun snakket.
– Det var et sjokk, både å se kroppsspråket og å høre sin egen stemme, sier Solteszova.
De fire stipendiatene synes det vanskeligste er å fortelle om prosjektet sitt i et språk som er passe vanskelig.
– Jeg har sett opptak av dem som har vært med på Forsker Grand Prix før. De får sagt så mye! Men samtidig vet man jo ikke hva de ikke har fått sagt, sier Innselset Flydal.
Hun er stipendiat ved institutt for biomedisin, og har enzym som spesialfelt.
– Jeg prøver å ikke bruke for mange ord. I stedet for å bruke «enzym» hele tiden snakker jeg om små maskiner.
Green room
Etter at Forsker Grand Prix ble arrangert for første gang for tre år siden, har interessen for konkurransen vært stor, og konseptet kopiert av andre studiesteder. Billettene til årets konkurranse i Bergen ble kjapt revet bort.
– Klart det er litt prestisje knyttet til dette, sier Innselset Flydal.
– Og man blir jo litt stresset når man får vite at instituttets direktører har fått billetter, sier Kristoffersen.
Under arrangementet skal kandidatene vente i green room, og publikum kan stemme med mentometerknapper.
– Vennene mine lurer på om de kan komme backstage, ler Angelskår.
Hun mener at arbeidet med konkurransen gjør at det er lettere enn før å forklare hva hun driver med.
– Vanligvis får man ingen respons når man presenterer seg for ukjente som doktorgradsstipendiat. De sier gjerne bare «oi». Men nå er alle veldig interessert i jobben min, og vil høre mer om «dette enzymet mitt». Det hender at jeg spør om vi skal snakke litt om dem også, humrer Innselset Flydal.
Klare til kamp: Berit Angelskår (fra venstre), Stine Kristoffersen, Marte Innselset Flydal og Veronika Solteszova er alle stipendiater ved UiB. Solteszova skal disputere uken etter Forsker Grand Prix. Men både hun og de tre andre gleder seg til konkurransen, selv om de innrømmer at arbeidet med den kommer i tillegg til det vanlige stipendiatarbeidet. Foto: Hilde Kristin Strand
Nominert: Berit Angelskår (31), institutt for sosialantropologi
Hadde feltarbeid på Vestbredden, og forsker på lokalt ansatte palestinere i FN-organisasjonen UNRWA. Organisasjonen arbeider med velferd for palestinske flyktninger, men de lokalt ansatte er selv også flyktninger. – Organisasjonen skal være nøytral, men flyktningene ønsker at FN skal spille en politisk rolle. Jeg ser på den skvisen disse ansatte kommer i, og ser også på tillitsproblematikk, sier Angelskår.
Nominert: Veronika Solteszova (27), institutt for informatikk
Har spesialisert seg på visualisering av 3D-data, som CT-scan og 3D-ultralyd. Hovedfokus er ultralyd, og hvordan den kan gi mer naturtro bilder. Dette gjelder både ultralyd av foster, men også blant annet når man tar ultralyd av organ som hjerte og lever. – Jeg bruker illustrative metoder, farger og jobber med persepsjon, sier Solteszova.
Nominert: Marte Innselset Flydal (31), institutt for biomedisin
Forsker på enzymet som er ødelagt hos de barna som har Føllings sykdom. Disse barna blir hjerneskadet dersom de får i seg for mye protein. – Jeg forsker på samme enzym fra enklere organismer, blant annet på en en millimeter lang orm, for å forstå hvordan dette enzymet virker og hva som går galt når noen får denne sykdommen, sier Innselset Flydal.
Nominert: Stine Kristoffersen (39), Gades institutt
Forsker på drap på Vestlandet og har fokus på om kvinner og menn blir drept på ulike måter og under ulike omstendigheter. – Det er en forskjell. Antall drap har gått ned, men antall partnerdrap har holdt seg relativt stabilt. Jeg prøver å se litt på motivene, og har også studert de såkalte familietragediene og også barnedrap, sier Kristoffersen.
I tillegg til disse fire representerer også Leo Kant og Mette Vårdal UiB under konkurransen. Også Monica Solberg og Nina Liland skal avlegge doktorgrden sin ved universitetet, men representerer andre i selve konkuransen.
