UiBs høringsutkast fikk massiv tilslutning i styret
Redaksjonskomiteens høringsutkast, som tar utgangspunkt i de interne uttalelsene ved universitetet, gikk i går igjennom i Universitetsstyret med mindre presiseringer.
Styret ga ros til redaksjonskomiteen og støtter i all hovedsak utkastet som baserer seg på Ryssdalutvalgets mindretallsforslag. De vil imidlertid gjøre det klart i uttalelsen til departementet at de mener at punktene om felles lov for private - og offentlige institusjoner og gratisprinsippet ikke er godt nok utredet av Ryssdalutvalget.
Private institusjoner - mer enn et supplement
Universitetsdirektøren foreslo i sine merknader til saken at UiB burde gi klar støtte til etablering av et felles lovverk fordi de private institusjonene på mange måter allerede er integrerte partnere innen høyere utdanning og forskning, og ikke bare et supplement, slik det blir formulert i Ryssdalutvalgets mindretallsforslag og i høringsutkastet til UiB.
Under styrets behandling kom det frem ulike synspunkt, og det ble derfor vedtatt å gi rektor og universitetsdirektøren fullmakt til å utforme en uttalelse rundt dette som både får frem at de private institusjonene spiller en viktig rolle i dagens system, men at det fremdeles er problemstillinger knyttet til en felles lov som må utredes.
”Det bør være en felles lov for private og statlige institusjoner. Vi konstaterer at de private institusjonene i dag utgjør en integrert del av utdannings- og forskningssektoren i Norge, og det bør de fortsatt gjøre. Når det gjelder forholdet mellom statlige og private institusjoner, bør dette utredes nærmere. Det er avgjørende at det ikke vedtas bestemmelser som i vesentlig grad svekker de nasjonale myndighetenes muligheter til å føre en utdannings- og forskningspolitikk som bygger på overordnede samfunnsmessige hensyn, og som fremmer langsiktighet”.
Etter styrets mening har heller ikke gratisprinsippet blitt godt nok utredet av Ryssdalutvalget, og man ønsket derfor å understreke UiBs holdning om at grunnutdannelsen skal være gratis, men at prinsippet ikke må formuleres slik at det hindrer de offentlige institusjonene i å utnytte det potensialet som ligger i etter- og videreutdanningstilbudene.
” Gratisprinsippet bør lovfestes. De konkrete forslagene er imidlertid problematiske, særlig flertallets. Det er behov for ytterligere utredning og nøyere grenseganger på dette punktet”
Mer fleksibel gjennom arbeidet i Universitetsstyret
Noen ville kanskje ha forventet større uenighet innad i Universitetsstyret, men to av de eksterne styremedlemmene mente at erfaringen med styrearbeidet ved UiB har gjort at de har sett fordelene med dagens modell. Ingen av dem ville ønsket et eksternt styreflertall og dagens ansvarsdeling mellom rektor og direktøren, mente de var god - i hvert fall i Bergen. Det var bred enighet om at universitetene fortsatt bør ha tilknytningen til staten, i hvert fall til man har fått et større grunnlag for å hevde at noen annen form vil fungere bedre .
- Jeg har blitt betydelig mer fleksibel gjennom arbeidet i Universitetstyret. Når det gjelder rektors rolle, mener jeg at dette bør være opp til institusjonene selv å bestemme, sa Arne Skauge som er administrerende direktør i Finansnæringens Hovedorganisasjon.
Også Margareth Øvrum, Statoil-direktør i Bergen, mente at hun hadde begynt å tenke litt annerledes ut fra erfaringene fra Universitetsstyret.
- Hadde jeg blitt spurt for et par år siden, hadde jeg nok sagt at noe annet enn en enhetlig ledelse ville være uklokt, men nå ser jeg at dette samspillet mellom rektor og direktør er positivt.
Høringsutkastet sendes til departementet i dag.
- Dette har etter vår mening vært en svært god høringsprosess. Det har vært et bredt engasjement og flere andeldninger til å diskutere innholdet i innstillingen, sa Kåre Rommetveit, og viste blant annet til de åpne møtene som har vært arrangert på universitetet og i Studentersamfunnet.