Det nasjonale universitetet i Ukraina – Kiyv Mohyla inngikk avtale om studentutveksling med Universitetet i Bergen i 2008. Rektor ved Mohyla Kyiv - Serhiy Kvit - ledet delegasjonen. Han ble nylig utnevnt til utdanningsminister i interimregjeringen i Ukraina.
På Høyden har spurt professor Iryna Lukianenko - som deltok i besøket for seks år siden - om hvordan en forsker opplever skjebnetiden landets hennes er inne i.
Skremt av russiske forskere
Kan internasjonal akademia spille en rolle i den pågående konflikten mellom Ukraina og Russland?
– Dessverre, har akademia liten påvirkning på mellomstatlige forhold. Vi ble likevel skremt av støtten enkelte meritterte russiske forskere og kunstnere gav det russiske regimet etter Putins invasjon av Krim og krigen mot det ukrainske folket, skriver Lukianenko fra campus i Kiev.
– Men under de rådende forhold, håper vi selvsagt på støtte fra det internasjonale samfunn, i form av økt samarbeid med ukrainske forskere.
Oppfordrer til akademisk boikott
Hun håper at internasjonal akademia også vurderer former for akademiske sanksjoner mot russiske forskere som støttet president Vladimir Putins aggresjon mot Ukraina. Ukrainske universiteters utstrakte samarbeid med russiske kolleger står i fare, til tross for mange personlige vennskap med russiske forskere som i det stille er kritiske til Putins politikk mot Ukraina.
– Heldigvis kjenner ikke internasjonal forskning statsgrenser eller geopolitiske interesser, og ingen er egentlig tjent med å ødelegge de tette, akademiske båndene vi har med med Russland.
Internasjonale toppolitikere, inkludert Sveriges utenriksminister Carl Bildt, utelukker ikke at Putins egentlige mål er Kiev. Lukianenko er heller ikke optimist med tanke på fortsettelsen.
– Det virker som russiske myndigheter har sluttet å bry seg om landets stilling i det internasjonale samfunn. Nå er det vanskelig å tenke seg hva som kan stoppe dem fra å gå videre.
Ukrainsk akademia splittet
Hva med skillelinjene i den innenrikspolitiske konflikten i Ukraina?
– Det er trist, men ikke alle universitetsledere i landet har støttet opposisjonen. Noen har rett og slett vært for redde for konsekvensene, om Euro-Maidan-bevegelsen skulle ha tapt i konflikten med Janukovitsj-regimet, mener hun.
Kyiv-Mohyla er en klar støttespiller for den nye interimregjeringen, og spilte en viktig rolle som koordinator under demonstrasjonene i vinter. Flere av deres egne studenter og ansatte ble skadet da regimet gikk til voldelig motangrep. Daværende rektor Serhiy Kvit var en av lederne i «Maidan People’s Union», og ble belønnet med en ministerpost.
Lukianenko påstår at ledelsen ved andre universiteter aktivt arbeidet mot opposisjonen, gjennom ulike straffetiltak overfor ansatte og studenter som ønsket å delta i demonstrasjonene.
– Stalinismens tilbakekomst
Hvordan vil du beskrive stemningen blant dine kolleger for øyeblikket?
– I likhet med ukrainere flest kom invasjonen av Krim som et sjokk her på universitetet. Ingen forventet et slikt uforskammet angrep fra et naboland i det 21. århundret. Russland har tråkket over en grense for hva som kan tillates. Her er vi alle motstandere av en krig. Men for oss er nyorienteringen i russisk utenrikspolitikk et alarmsignal som varsler stalinismens og fascismens tilbakekomst, mener økonomiprofessoren.
Hun mener å merke en økt spenning innad i russisk akademia. – Våre russiske kolleger klager stadig mer over det økte presset på ytringsfriheten.
Heller ikke akademia kan føle seg trygg i Putins Russland. Mulighetene for en positiv påvirkning gjennom akademiske kanaler kan derfor synes begrenset, mener hun.
Samarbeid viser nytte
– Ensretting innen vitenskapen er det verste som kan skje. Dagens politiske utvikling vil ganske sikkert bremse russisk forskning kraftig, mener Lukianenko.
Mens russisk forskning isoleres fra internasjonalt samarbeid, ønsker Ukraina å gå motsatt vei.
– Vårt samarbeid med Universitetet i Bergen viser klart den gjensidige nytten av akademisk samarbeid.
Den vestligvendte delen av ukrainsk akademia betrakter internasjonalt forskningssamarbeid og studentutveksling som et middel mot et politisk mål om en tettere integrasjon mot Vesten.
– Vi ønsker å samarbeide med den siviliserte vitenskapsverdenen for å kunne uttrykke og forsvare våre akademiske prestasjoner på en fri og demokratisk måte. Vi ønsker å være en del av et åpent, internasjonalt forskerfellesskap, sier hun.
