Ulike universitetspolitiske linjer

Jeg vil gi min fulle tilslutning til denne framstillingen. Et annet viktig poeng, som Giske ikke nevner, er at rektoratets linje har fått oppslutning i to rektorvalg. Vi har fulgt opp vårt program gjennom snart to perioder - helt siden 2005. Giske har vært og er en konsekvent og aktiv motstander av dette programmet.

Debatt om ulike universitetspolitiske linjer er svært ønskelig og verdifullt for universitetet. Debatten med Giske om ulike linjer ville imidlertid bli mye ryddigere og mer verdifull dersom han kunne forholde seg til hva rektoratet faktisk mener og hva vi faktisk gjør. Altfor ofte gir han helt misvisende og karikerte framstillinger av rektoratets meninger og handlinger (jf. mitt innlegg i På Høyden 11. oktober). Det gjør han også i sitt siste leserinnlegg. Her er et par eksempler på fakta som tilbakeviser Giskes påstander:

1. Omfanget av eksternfinansiert forskning for UiB, CMR og Uni til sammen har økt med 55 % fra 2005 (841 millioner) til 2011 (1,3 milliarder). For UiB alene har den eksternfinansierte forskningen økt med 50 % siden 2005 (500 millioner) til 2011 (750 millioner).

2. Rektor har aldri sagt nei takk til gaver fra Trond Mohn, men har i alle sammenhenger uttrykt stor takknemlighet for disse. Mohns gaver til universitetet forvaltes av uavhengige stiftelser (BFS og BMFS). Det er stiftelsene selv som avgjør hvordan midlene skal forvaltes og fordeles. Universitetsledelsen har ingen myndighet eller mulighet til å gripe inn i dette. Å påstå at UiBs ledelse blokkerer for nye utlysninger, er både grunnløst og meningsløst.

Det Giske anklager rektoratet for, er at vi følger opp det mandatet vi har fått gjennom to rektorvalg, og at vi følger opp den nye strategiske planen som universitetsstyret har vedtatt enstemmig. Det kan både rektoratet og universitetet leve godt med – ikke minst fordi det går betydelig bedre med universitetet enn det Giske stadig gir uttrykk for.