Rune Slagstad gikk nylig ut i Klassekampen og kritiserte forskere rundt førti for å være utydelige, fraværende i den offentlige debatten og for å ha angst for politikk og ideologi. Unge forskere ved UiB føler at kritikken bommer.
Synnøve Skarsbø Lindtner tror at noe av uenighetene mellom generasjonene skyldes ulike måter å definere politisk engasjement på. Hun mener det kan virke som om noen av sekstiåtterne definerer engasjementet på måter som får andre generasjoner til å fremstå som upolitiske.
– Men det kan like gjerne være fordi andre generasjoner forstår og praktiserer politikk på andre måter enn sekstiåtterne, sier Lindtner, stipendiat ved AHKR og Rokkansenteret, UiB.
Nye former for kritikk
Lindtner tror ikke nødvendigvis det er riktig at samfunnsforskerne i dag preger den offentlige debatten mindre enn sekstiåtterne. Den unge generasjonen forskere er synlig på en annen måte, med andre former for kritikk som er viktig.
– Den yngre generasjonens prosjekt fremstår ikke som like helhetlig, men hver holder på med sitt prosjekt, uten at dette nødvendigvis gir grunn til bekymring, sier Lindtner.
Mye nytt under solen
Hilde Danielsen, forsker ved Rokkansenteret, slutter seg til at det finnes ulikt engasjement mellom de ulike generasjonene. Hun mener sekstiåtterne skaffet seg en kobling til det formelt politiske i større grad enn det enn ser i dag.
Men med et utvidet politikkbegrep ser tingene litt annerledes ut, mener hun. Danielsen påpeker at det finnes mye kritisk forskning. Blant annet innen kjønnsforskning, kulturforskning og velferdsforskning foregår det aktiviteter med klar samfunnsrelevans, som skaper offentlig debatt.
– Det er synd at sekstiåtterne med sin dominans lukker døren for nye perspektiver, og avskriver det nye med at “det er intet nytt under solen”, sier Danielsen.
Unge forskere stiller opp
Selv om vilkårene for å stille opp i den offentlige debatten er dårligere enn for den eldre generasjonen, stiller mange av de unge likevel opp på det Danielsen kaller ”akademisk dugnadsarbeid”.
De unge deltar både ved å dele kunnskap og perspektiver på samfunnet gjennom media, foredrag og bokskriving rettet mot allmennheten, i følge Danielsen.Hun mener at mange av forskerne rundt førti gjør et imponerende arbeid med sin forskning og sine bidrag, sier Danielsen.
Hun mener det er forskernes samfunnsplikt å stille opp i den offentlige debatten, til tross for vanskelige forskningskår.
– Samtidig er det en plikt for akademia å legge forholdene bedre til rette, påpeker Danielsen.
