Unike muligheter med ny MR-maskin
Nå er kontrakten om en ny magnet resonans-maskin signert på Haukeland Universitetssykehus. Maskinen er et uvurderlig redskap både i klinisk arbeid og i forskning.
Å få en ny MR-maskin er noe man har arbeidet for i flere år, og takket være et samarbeid mellom Helse Bergen og Universitetet i Bergen og finansiering fra det private næringsliv, er maskinen, som har kostet flere titalls millioner, nå underveis.
Den nye MR-maskinen har et vesentlig kraftigere magnetfelt enn dem sykehuset allerede har, noe som gir mye bedre oppløsning på bildene i tid og rom. I tillegg har den ekstrafunksjoner som flerkjerneavbildning og spektroskopi.
Oppdage svulst og infarkt tidlig
- Denne maskinen gjør oss i stand til å studere strukturen i sentralnervesystemet, bløtvev og svulster mye bedre enn før, pluss at den gir unike muligheter for å oppdage for eksempel truende slag, svulster og hjerteinfarkt på et svært tidlig tidspunkt, sier Torfinn Taxt, som er ansatt både ved Radiologisk avdeling på Haukeland Universitetssykehus og ved Fysiologisk institutt, UiB.
Han forklarer at med spektroskopi kan man identifisere mange ulike stoffer og se på sammensetninger som kan være en indikasjon på ondartede kreftsvulster og andre sykdomstilstander. Slik kan man også skille svulster fra for eksempel pusshuler, noe som ikke er mulig uten denne funksjonen.Med flerekjerneavbildning vil man kunne se på blant annet natriumopphopninger i hjerte- og hjerneceller, som ofte er en indikasjon på infarkt.
- Vi har et stort forskningsprosjekt på trappene som skal utvikle nye metoder for å kunne se på innsnevring av kransearteriene på hjertet som ofte er et symptom på hjerteinnfarkt. MR-maskinen gjør det mulig å stille slike diagnoser uten å måtte gå inn i kroppen, sier Taxt, som også peker på at dette vil føre til at behandlingstilbudet vil bli bedre.
- Når vi kan stille riktig diagnose på et tidlig tidspunkt, kan man også få en mer målrettet behandling, sier Taxt.
Også nevroforskningen får et skikkelig løft med den nye MR-maskinen. Bedre romlig oppløsning gir sikrere diagnoser av nakkeslangskader for eksempel. Dette vil også føre til en bedre behandling av denne pasientgruppen
Språkvansker og psykiske lidelser
MR-maskiner kan visualisere hjerneaktivitet og gjennom den såkalte fMRI-metoden (functional Magnetic Resonance Imaging ) som professor Kenneth Hugdahl er ekspert på, kan man se hvilke områder i hjernen som er aktivert ved mental anstrengelse, som for eksempel hukommelse, språk og oppmerksomhet. Hugdahls forskerteam har spesielt sett på hjerneaktivitet i forhold til språkvansker og psykiske lidelser.
- Med mer nøyaktige bilder øker forståelsen for hvordan hjernen fungerer normalt sett, men gir oss også ny innsikt i forhold til sykdomstilstander som for eksempel schizofreni. Med den eksisterende MR-maskinen har vi studert blodgjennomstrømningen i fremre del av hjernen på disse pasientene, og sett at den er mye mindre enn hos friske. Vi mener å se en klar sammenheng mellom dette og symptomer på sykdommen, som tankeforstyrrelser og redusert evne til sosial kontakt, sier Hugdahl og forteller at disse forskningsresulatene vil bli publisert i det anerkjente tidskiftet ”American Journal of Psychiatry” på nyåret.
- Vi har også undersøkt schizofrenipasienter før og etter behandling med nye anti-psykotiske medisiner. Etter en stund med slik medisin, ser vi at blodgjennomstrømningen i fremre del av hjernen blir større og at pasientens tilstand blir bedre. Dette viser at man også kan si noe sikrere om virkningen av medisiner ved hjelp av MR-maskinen, sier Hugdahl, som også forsker mye på lese- og språkvansker.
Språklige oppgaver løses av nerveceller i den bakre, øvre delen av tinning-lappen på venstre side. Hos majoriteten er dette området større i den venstre hjernehalvdelen enn i den høyre, men hos dyslektikerne harman sett at de er like store.
– Når området er for lite, er nervecellene for få eller de har en annen organisering. Lesing eller skriving kan dermed bli vanskelig på grunn av «kødannelser» og omstokkinger. Nervecellene kan imidlertid trenes opp til å mestre oppgaven bedre, i samarbeid med en forskergruppe fra USA har vi utviklet et slikt treningsprogram, forteller Hugdahl.
Treningsprogrammet skal snart testes ut, og ved hjelp av fMRI skal man studere virkningen over tid.