University Global Health Impact Report Card ble offentliggjort 4. april i år. Intensjonen var å evaluere og rangere de ledende universitetene i Nord-Amerika når det gjelder deres engasjement innen forskning og utvikling for å bedre kunnskap om sykdommer i lavinntektsland. Rapporten fant store forskjeller i ressurser som de enkelte universitetene brukte på global helse http://globalhealthgrades.org/.
Universitetene ble målt på 14 indikatorer i tre generelle kategorier: innovasjon, i hvilken grad universitetene satser på forskning på sykdommer i utviklingsland der det tradisjonelt har vært liten økonomisk støtte fra private donatorer; tilgjengelighet, i hvilken grad universitetene sikrer at deres biomedisinske funn formidles på en rettferdig og sosialt ansvarlig måte; og overføring av kunnskap, i hvilken grad universitetene deltar i å bygge opp ledere innen global helse i utviklingsland.
UiB har en lang tradisjon for utviklingsrelatert forskning, og dette var også bakgrunnen for at det ble valgt til å være ett av to satsingsområder ved UiB. Ved nesten samtlige av UiBs fakulteter – og også på tvers av fakulteter - gjennomføres det utviklingsrelaterte forskningsprosjekter av stor betydning for å fremme helse og levekår i lavinntektsland. I 1998 ble Senter for internasjonal helse (SIH) etablert med mandat om å drive global helseforskning av høy kvalitet i nært samarbeid med institusjoner i lavinntektsland. Senteret er forankret ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, men har en rolle som et interfakultært og tverrfaglig senter ved UiB. SIH ble ved den siste evalueringen av Forskningsrådet vurdert som «excellent» og samlet vurdert som «det ledende forskningssenteret innen internasjonal helse/global helse i de nordiske landene og ett av de ledende sentrene i Europa». Et senter for fremragende forskning «Centre for Intervention Science in Maternal and Child Health» (CISMAC) er under etablering ved SIH, finansiert av Forskningsrådet.
Tilgangen på høyere utdanning og akademisk kompetanse i lavinntektsland er en stor utfordring, og her bidrar UiB via SIH ved å bygge opp lokal kompetanse ved partnerinstitusjonene. SIH driver organisert forskerutdanning på master- og doktorgradsnivå. Siden 2005 har 70 kandidater fått tildelt sin doktorgrad ved SIH, og nær 90 % av disse er fra partnerinstitusjoner i lavinntektsland. Dette bekrefter at visjonene om et tverrfaglig senter med et åpent miljø med forskningsprosjekt godt forankret i sør, har gitt resultat som setter SIH og UiB høyt på den internasjonale rangeringen og er med å bidra til en bærekraftig utvikling og kompetansebygging i sør. Ved UiB er det også engelskspråklige masterprogram med kvotestudenter på flere andre fakulteter. Gjennom kvoteordningen bidrar disse studieprogrammene til oppbygging av forsknings- og utviklingskompetanse som studentene tar med tilbake til hjemlandet for å sette i gang konkrete utviklings/forskningsprosjekt eller bygge opp utdanningsprogram i samarbeid med UiB.
En av indikatorene i rangeringen er universitetenes innovasjon og i hvor stor grad den retter seg mot behovene i lavinntektslandene. Det er først de senere årene at innovasjon har blitt definert som en del av universitetenes samfunnsoppdrag. Selv om Bergen Teknologioverføring (BTO) kan melde om en klart økende interesse for innovasjon fra våre forskere, så må UiB kunne omtales som en moderat innovatør sammenlignet med de nord-amerikanske universitetene som er omtalt i rapporten. UiB kan helt klart bli bedre nå det gjelder innovasjon innen områder som ikke dekkes av private aktører og som særskilt retter seg mot helseutfordringene i lavinntektsland.
Team Olsen ønsker å videreføre utviklingsrelatert forskning som satsingsområde og vil være med å bidra til at SIH og satsingen på global helse fortsatt kan bidra til høykvalitetsforskning som er nødvendig for å bedre helsetilstanden og livslengden i disse landene.