Universitetet får rett til kommersiell utnyttelse av forskningsresultater
Lov om oppfinnelser gjort av arbeidstakere er endret, slik at universiteter og høgskoler kan overta retten til næringsmessig utnyttelse av patenterbare oppfinnelser gjort av de ansatte. Endringene får virkning også for forskningsresultater som ikke patenteres, men som likevel kan ha et kommersielt potensiale, som for eksempel dataprogrammer.
Lovendringen, som innebærer en opphevelse av «lærerunntaket» i Lov om oppfinnelser gjort av arbeidstakere (AOL) ble sanksjonert i Statsråd 6. desember og vil tre i kraft fra 1. januar 2003. Det er imidlertid innført et nytt unntak som gir lærere og vitenskapelig personale i hel- eller deltidsstillinger ved universiteter og høgskoler en lovfestet rett til fritt å publisere sine forskningsresultater, selv når dette kan hindre institusjonen i å utnytte en oppfinnelse næringsmessig.
Opphevelsen av «lærerunntaket» hviler på endringene i formålsbestemmelsene til Universitets- og høgskoleloven som ble vedtatt tidligere i år. Her ble kommersialisering av arbeidsresultater lagt inn under formidlingsoppgaven til institusjonene.
– Lovendringen innebærer at universitetet nå får ansvaret for en bedre kommersiell utnyttelse av forskningsresultater. Hittil har forskere ved norske universitet patentert og kommersialisert få resultater sammenlignet med forskere i andre land. Det har nok en sammenheng med at dette arbeidet krever både tid, kunnskap og ressurser. Når universitetene nå er tildelt denne oppgaven, vil forskerne få et profesjonelt apparat rundt seg som kan forestå dette arbeidet, sier underdirektør ved forskningsavdelingen, Inger Gjesdahl. Den administrative oppfølgingen av lovendringen blir lagt til denne avdelingen.
Samarbeid med ForInnova/Sarsia
De ansatte ved norske universitet og høgskoler blir med lovendringen pålagt meldeplikt for forskningsresultater som kan patenteres. Meldeplikten omfatter også andre arbeidsresultater som kan ha kommersielt potensiale. UiB vil utvikle et elektronisk skjema som de ansatte skal bruke til dette formålet. Etter at dette skjemaet er sendt inn, har universitetet fire måneder på seg til å avgjøre om de vil benytte seg av retten til næringsmessig utnyttelse.
Universitetet vil lyse ut en stilling ved Forskningsavdelingen slik at man får tilført ekstra kompetanse innen kommersialisering og forskning. Det vil også være naturlig å støtte seg til UiBs kommersialiseringsselskap ForInnova/Sarsia, mener Gjesdahl.
– Vi baserer oss på et tett samarbeid ForInnova/Sarsia. Vi er nå i dialog om hensiktsmessig arbeidsdeling. Ansvaret og avgjørelsesmyndigheten vil ligge hos universitetet, men det er naturlig at dette selskapet vil gjøre oppfølgingsarbeidet etter vi har bestemt oss for å satse på noe, sier hun
UiB har kjøpt tjenester av ForInnova/Sarsia tidligere, blant annet i forbindelse med Forskningsrådets program for FORskningsbasert Nyskaping. De har hatt gode erfaringer med samarbeidet.
Inntektsfordelingen ikke avklart
I følge AOL § 7 har arbeidstaker krav på «rimelig godtgjøring» når arbeidsgiver overtar utnyttelsesretten. Her skal man ta hensyn til oppfinnelsens verdi, omfanget av den retten arbeidsgiveren har overtatt, arbeidstakerens ansettelsesvilkår, samt den betydningen ansettelsen for øvrig har hatt for oppfinnelsen.
Hvordan inntektsfordelingen vil bli er ennå ikke helt avklart. Ved universitetene i Oxford og Stanford og ved Danmarks universiteter opereres det med en tredeling mellom forskeren, forskermiljøet og universitetet sentralt. Flere har valgt en gradert ordning der idéhaverens andel av nettoinntektene er basert på inntektsnivået, slik at prosentandelen er størst ved de første inntektene. Det kan også være aktuelt med en eller annen form for ekstra påskjønnelse til idéhaveren dersom universitetet bestemmer seg for å overta utnyttelsesretten.
På Kollegiemøtet 12. desember ble universitetsdirektørens redegjørelse av saken tatt til etterretning. Nærmere retningslinjer skal bli diskutert etter nyttår. Her vil blant annet gråsoner i tilknytning til aksjeselskap og delte stillinger mellom universitetet og sykehuset få særlig oppmerksomhet.
– Vi vil nå jobbe for å finne frem til et system som blir oppfattet som rimelig og rettferdig både sett fra den ansatte- og institusjonens side. UiB ser ikke på dette som en ny stor inntektskilde. Det viktigste er å bidra til økt virksomhet på dette feltet, sier Gjesdahl
Universitetsledelsen vil komme med ytterligere informasjon så snart som mulig.