Vi er glad for at Aksnes, Hansen, Taxt og Giske setter søkelys på forskningsaktiviteten til UiB i leserbrev til På Høyden 21.12.2012. Det er viktig å kunne måle våre resultater. Men de utvalgte tallene gir et skjevt bilde av virkeligheten. I stedet for stagnasjonen de beskriver ser vi tvert i mot en positiv utvikling både kvantitativt og kvalitativt. Dette betyr ikke at det ikke er forbedringspotensial, og dette ønsker vi i kommende rektorperiode å jobbe for å realisere.
I Forskningsbarometeret 2011 argumenterer Kunnskapsdepartementet for at UiB kan forstås som Norges beste universitet: “Når UiB kommer nest best ut på forskningssiden og også kommer godt ut på flere av indikatorene på utdanningssiden, kan det spørres om UiB samlet sett er det beste norske universitet, slik THE-rangeringen for 2010 viste?” (Forskningsbarometeret-2011, side 95).
Aksnes m.fl. kommer til et motsatt resultat av Kunnskapsdepartementet fordi de sammenligner epler med appelsiner. De tre universitetene de viser statistikk for, UiO, UiB og NTNU, har ulike profiler og størrelser. UiO er nesten dobbelt så stor som UiB, og har dermed naturlig nok en større produksjon enn UiB som institusjon. Når man ser på produksjon i forhold til ansatte er bildet derimot et annet. Med sin vekt på tekniske profesjonsutdanninger har NTNU en helt annen forskningsprofil og et annet finansieringsgrunnlag enn breddeuniversitetene som UiO og UiB. Figur 1 viser fordelingen av NFR-midler for de fire universitetene, UiO, UiB, NTNU og UiT, i forhold til ulike programmer i NFR (Figur 1-a) (note 1). Figuren viser at UiO og UiB har nokså lik profil, mens NTNU og UiT er annerledes. Både UiO og UiB er typiske breddeuniversiteter med en stor andel av frie forskningsprosjekter. NTNU skiller seg ut på grunn av sin teknologiske profil hvor de har en større andel av SFI/FME-tildelingene. UiT sin største forskjell ligger i store programmer. En ukritisk sammenligning av universiteter med ulike profiler er uheldig. Til tross for disse forskjeller er det interessant å legge merke til at UiB har hatt den største reelle økningen i NFR-midler i perioden 2005-2011 blant de fire universitetene (Figur 1-b).
Figur 1. (a) Fordeling av NFR-midler i ulike programmer for universitetene UiO, UiB, NTNU og UiT. (b) Endring av NFR-midler i perioden 2005-2011 mellom de fire universitetene UiO, UiB, NTNU og UiT i forhold til endringen i total NFR-bevilgninger i perioden 2005-2011.
Aksnes, Hansen, Taxt og Giske konsentrerer seg om de resultatbaserte overføringene (RBO) for forskning fra Kunnskapsdepartementet til universitetene, og velger å kun vise hver av de tre største universitetenes andel av den totale RBO Kunnskapsdepartementet utbetaler til norske institusjoner. Altså ser vi ikke reell vekst eller stagnasjon, men kun den forholdsvise fordelingen mellom institusjonene. Her må det nevnes at prosentandelen av RBO i forhold til grunnbevilgningen fra KD er omtrent 10 % for alle store universiteter, UiO, UiB, NTNU og UiT. Årlige variasjoner i RBO-andelen ligger rundt 2 %. Slik sett utgjør endringene fra år til år bare en liten del av universitetenes budsjett.
Vår analyse av de fire kriterier for forskning som brukes i beregningen av RBO (doktorgrader, EU-midler, NFR-midler og publikasjonspoeng) er derfor basert på tildeling av RBO-midler korrigert for størrelsen på institusjonen målt i forhold til antall vitenskapelige ansatte. Alle fire kriterier viser en klar tendens til at UiB har hatt en positiv utvikling i de siste fire årene (2008-2011). I det følgende kvantifiserer vi dette gjennom diagrammer som oppsummerer denne utviklingen (Figurene 2 og 3) og gir et grunnlag for sammenligning med andre universiteter i Norge. Som supplement til dette har vi vedlagt en mer detaljert fremstilling av forskningsstatistikken på våre web-sider.
Tilstanden av forskningen ved norske universiteter
Tallet på avlagte doktorgrader har økt for de fleste universiteter i de senere årene. Dette gjelder for UiB også. Når vi korrigerer for størrelsen på institusjonene (Figur 2-a), er det tre (UiO, UiB og UMB), som har konvergert på toppen, mens NTNU og andre universiteter har hatt en lavere andel. I tillegg til dette, ser vi at gjennomføringsgraden av doktorgrader ved UiB er den beste i Norge. Her har vi tatt igjen de andre store institusjonene, som synes å ha stagnert på dette området. Som rektorlag vil vi jobbe internt for ytterligere å bedre gjennomføringsgraden, kvaliteten og infrastrukturen rundt doktorgradskandidatene. Men de finansielle rammene for doktorgradsutdanningen settes nasjonalt, i departementet. Vi vil arbeide nasjonalt for å forbedre rammene, både i forhold til antall stipender og vitenskapelig ansatte til å veilede dem.
Figur 2. Fordeling av doktorgrader og EU-midler ved norske universiteter i perioden 2008-2011. (a) Antall avlagte doktorgrader per vitenspelig ansatt. (b) Fordeling av EU-midler per vitenskapelig ansatt.
Fordeling av EU-midler per vitenskapelig ansatt viser en klart økende kurve for UiB, hvor de andre universiteter har hatt vekslende grad av variasjon i de siste fire årene (Figur 2-b). UiBs bevisste satsing på EU-søknader med god administrativ støtte ser dermed ut til å ha en effekt. Dette vil vi fortsette med. Vi tror at UiB har et stor potensiale for å gjøre det enda bedre og øke volumet av EU-tildelinger.
Figur 3. Fordeling av NFR-midler og publikasjonspoeng ved norske universiteter i perioden 2008-2011. (a) Fordeling av NFR-midler per vitenskapelig ansatt. (b) Fordeling av publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt.
Tildelingene fra Forskningsrådet (NFR-tildelingene) har variert ved de ulike universitetene. Ved de store universitetene har NFR-tildelinger økt gjennom årene. Sett i et lengre tidsperspektiv har UiB den største økningen av NFR-tildelinger i perioden 2005-2011. Utviklingen ved UiO og UiB er nokså lik i de siste fire årene (Figur 3-a). Imidlertid har UMB den største andelen av NFR-midler per vitenskapelig ansatt etterfulgt av UiO og UiB. NTNU og andre universiteter har en lavere andel. Som rektorlag ønsker vi å bruke de gode erfaringene med UiBs EU-satsning til å støtte enda bedre opp om søknader til NFR og andre finansieringskilder.
Publikasjonspoeng er det siste av fire kriterier som blir brukt av KDs beregning av RBO. Utviklingen av publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt viser også en økende kurve for UiB tett etter UiO (Figur 3-b). NTNU og de andre universiteter følger med en lavere andel. En bedre måte å se på publikasjonskvaliteten ville vært å bruke siteringsstatistikker. Her viser tallene fra en analyse utført av Universitetsbiblioteket (note 2) at UiB gjør det bedre enn alle andre universiteter i Norge.
For virkelig å bruke statistikken i planleggingen videre må vi bryte ned tallene og se på de enkelte fagområder og fakultet innenfor hver institusjon. Det er stor variasjon i resultatene innen forskning, og vi må finne ut hvilken innsats som vil være mest effektiv. I tillegg slår målekriteriene ulikt ut på forskjellige fag og mellom universitetene, så en grundigere forståelse av hva som ligger bak tallene er nødvendig. Den bør baseres på relevante kvalitetskriterier som er i tråd med fagenes egenart. En slik detaljert analyse vil være et viktig verktøy for videreutvikling av våre strategier for ulike tiltak i fremtiden.
Konklusjoner
UiB har en realøkning i RBO over tid, hvor prosentandelen av RBO i forhold til grunnbudsjettet utgjør ca. 10 %. Årlige endringer i andel av RBO tilsvarer ca. 2% av budsjett. Endringer i andelen av RBO representerer derfor en liten andel av vårt totale budsjett. I tillegg har UiB nesten like mye annen ekstern finansiering som den det får fra NFR og EU. Andelen av RBO, som er basert på en konstant sum for hele universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren), gir derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å trekke noen konklusjoner. RBO gir kun et relativt bilde i forhold til andre universiteter og høyskoler. I enkelte tilfeller kan dette bety at til tross for en negativ endring i relativ andel, kan det være en realøkning i RBO. Vi bør derfor se på flere kriterier enn bare RBO-andelen hvis vi ønsker å sammenligne oss med andre institusjoner i UH-sektoren i Norge.
Korrigert for størrelse og basert på de fire kriteriene forskning måles etter, doktorgrader, NFR-midler, EU-midler og publikasjonspoeng, har UiO høyere andeler enn UiB totalt sett – men forskjellen er marginal. Det kan imidlertid diskuteres hvor riktig dette er når UiB gjør det bedre enn alle andre institusjoner i Norge i siteringsstatistikker. Hvis kvaliteten på forskningen er viktigere enn kvantiteten, kan vi i alle fall konstatere at UiB gjør det bra sammenlignet med andre norske institusjoner.
Som rektorlag vil vi jobbe aktivt nasjonalt for å få flere forskningsprogrammer som passer vår profil, for eksempel i de frie grunnforskningsprogrammene. Vi må også arbeide internasjonalt, i sær mot EU, og mot næringslivet. For å øke UiBs andel av forskningsmidler i Norge er vi avhengige av våre egne forskere. Men for å få mer midler i kroner og ører må totalpotten økes, og dette vil vi som rektorlag jobbe aktivt for.
”Utvikling av samfunnet gjennom kunnskap og visdom” er vårt motto fordi at vi mener Universitetet i Bergen (UiB) bidrar til utviklingen av samfunnet gjennom forskning og utdanning på et høyt internasjonalt nivå. Vi tar vår samfunnskontrakt på alvor og vil videreutvikle universitetet til å bli ledende i Norge og vi har klare internasjonale ambisjoner. Viktige tiltak i fremtiden må baseres på en grundig og nyansert analyse av vår status innen forskning, utdanning og internasjonalisering. Med dette starter vi en serie med innlegg hvor vi kommer til å belyse UiBs tilstand på disse tre områdene. I denne omgang fokuserte vi på forskningen og har analysert tilstanden ved UiB basert på de siste fire årenes statistikk (note 3). I det neste innlegget vil vi fortsette med utdanningen.
Universitetet i Bergen gjør det godt, men vi kan gjøre det enda bedre både nasjonalt og internasjonalt.
Noter:
1: Figur 1-a er fra NFRs Arbeidsnotat - Utviklingen i bruk av virkemidler i perioden 2005-2011 (23.11.12), side 9, figur 5
2: UiB-rapport “Analyse av vitenskapelig publisering ved Universitetet i Bergen 2005-2011 (dag W. Aksnes m.fl, 2012)
3: Tallmateriell brukt i figurene 1-3 er basert på følgende kilder: DBH; KDs årlige budsjetttildelinger 2008-2011; Forskningsbarometer-2011; NFRs Arbeidsnotat - Utviklingen i bruk av virkemidler i perioden 2005-11 (23.11.12); KDs tilstandsrapport 2012