Nå vil bare professorer kunne bli rektor, og alle instituttledere skal ansettes – ikke velges.
Dette er blant endringene i «Forslag til nytt reglement for styringsorganene og nytt valgreglement» som skal behandles i universitetsstyret neste uke. Saken skapte stort engasjement da den var på høring i vår. Men når universitetsstyremedlemmene skal ta stilling til saken, får de et saksfremlegg der universitetsdirektøren anbefaler alle forslagene deler av organisasjonen er uenig i.
Flere vil velge
Dersom forslaget blir vedtatt vil alle som ønsker å stille til valg som rektorkandidat måtte ha professorkompetanse. Dette var noe særlig studentene var kritisk til, mens Forskerforbundet pekte på at vitenskapelig ansatte uten professorkompetanse også bør kunne stille til valg. I sakspapirene heter det at «universitetsdirektøren vil peke på betydningen av at rektor, som øverste leder for universitetets samlede faglige virksomhet og dekanenes nærmeste overordnede, har nødvendig faglig tyngde i utøvelsen av vervet. Et formelt kompetansekrav til den valgte rektoren ivaretar hensynet til både demokratisk og faglig legitimitet».
Et annet forslag som møtte motbør, var forslaget om at alle instituttledere skal være ansatt. Dette engasjerte stipendiater fra SV og HF seg sterkt mot, og de leverte et eget høringssvar. Der skrev de at «vi tror at valgt ledelse er et viktig element i universitetsdemokratiet, som sikrer at alle blir hørt og er med. Også på instituttnivå bidrar valgt ledelse til at instituttlederne føler seg ansvarlige overfor hele instituttet og hele staben, inkludert de midlertidige».
Også Det samfunnsvitenskapelige fakultetet, som er det eneste fakultetet som i dag har valgte instituttledere, var kritisk til forslaget. Det var også Det psykologiske fakultetet. Der har fakultetsstyret vedtatt at de vil tilbake til valgte instituttledere.
– Jeg mener at man styrker universitetsdemokratiet ved å ha valg på alle nivå, sa dekan Bente Wold til På Høyden i juni.
I sakspapirene blir det pekt på at saken om instituttledere har skapt engasjement. Men det står også at «universitetsdirektøren vil peke på at ordningen med ansatt instituttleder er innført ved de fleste fakultetene og erfaringene er at det fungerer godt».
– Hører ingen steder hjemme
Forskerforbundet var særdeles kritiske til at noen fakultetet har ekstern styreleder, og fagforeningen er også kritisk til eksterne styremedlemmer. I uttalelsen skrev Forskerforbundet at «argumentet om at dette er en måte fakultetene kan bedre kontakten med eksterne samarbeidspartnere på får fakultetsstyrene til å høres ut som en diskusjonsklubb. Vi ønsker at denne ordningen avvikles umiddelbart». Tillitsvalgt Kjell Erik Lommerud sa til På Høyden at han ikke vet om noen andre virksomheter som har en ekstern leder nede i organisasjonen.
– En slik ordning som dette hører ingen steder hjemme, sier Lommerud.
Ekstern styreleder foreslås i sakspapirene, slik arbeidsgruppen også foreslo, å være en prøveordning. Men alle fakulteter bør ha minst et eksternt medlem, heter det.
Når det gjelder fakultetsstyrene, har to av fakultetene hatt instituttene som valgkretser for gruppe A, altså vitenskapelig ansatte med fast stilling. Fakultet for Kunst, musikk og design har også hatt det for gruppe D, som er studentene.
– Dette er forslaget som får størst konsekvenser for oss på kort sikt, og det forslaget som ble oppfattet som mest kontroversielt på instituttene og i fakultetsstyret, sa HF-dekan Jørgen Sejersted til På Høyden da saken var på høring.
HF frykter skeiv faglig representasjon i fakultetsstyret og svekket informasjonsflyt til instituttene. Det er likevel aksept for at man gjør denne endringen ved valg til fakultetsstyret, men fakultetet ønsker å bevare muligheten for inndeling i spesifikke valgkretser innenfor stemmerettsgrupper, særlig gruppe A, i sammenheng med instituttrådsvalg.
I sakspapirene heter det at «universitetsdirektøren støtter arbeidsgruppens forslag og mener dette styrker en kultur for å tenke helhetlig om hva som ivaretar fakultetets eller instituttets samlede interesser best».
