8. mai startar valet til universitetsstyret ved UiB. Tilsette-representantar skal veljast for fire nye år.
På Høyden har tidlegare presentert kandidatane frå dei vitskapeleg tilsette og dei teknisk og administrativt tilsette.
I gruppe B (mellombels tilsette i vitskapelege stillingar) skal det veljast eitt medlem og tre varamedlemmar. I denne gruppa er det fire kandidatar som stiller til val, og du kan lesa om kva saker dei brenn for her:
Pål Antonsen
– Jeg er postdoktor ved Institutt for filosofi og førstesemesterstudier. Her arbeider jeg med et prosjekt innen logikkens filosofi, som vi har valgt å kalle anti-eksepsjonalisme om logikk. Jeg tok doktorgraden ved Trinity College Dublin, Irland, hvor jeg også var ansatt som foreleser før jeg flyttet til Bergen. Ett heldig trekk med det fagområdet jeg jobber med er at det gjøres i samarbeid med andre disipliner, som informatikk, lingvistikk og psykologi. Jeg har også sittet i instituttråd ved UiB og Trinity, og representert studenter, stipendiater, og midlertidige ansatte.
– Kva er dei viktigaste sakene du vil jobba for om du kjem inn i styret?
Som representant for stipendiater, postdoktorer og andre midlertidige ansatte vil det å forbedre arbeidsvilkårene til disse gruppene være den sentrale oppgaven. I kommende periode etterlyses en innstramming av midlertidige stillinger. Dette må gjøres på en slik måte at karrieremuligheter blir fremmet. UiB investerer mye ved å trene opp forskere og undervisere. Verdien i denne investeringen bevares ved å sikre arbeidsplasser ved andre institusjoner og tilby ansettelser på bakgrunn av meritter. En annen sak jeg er opptatt av er fokus på forskningsgrupper og forskningskvalitet. Ved å legge til rette for utvikling av nettverk og spesialkompetanse kan vi bli et konkurransedyktig universitetet.
– Kvifor skal folk stemma på akkurat deg?
Fordi jeg er lidenskapelig opptatt av universitetspolitikk, og kommer til å fremme praktiske og konkrete forslag som berører midlertidige ansatte. Den kommende perioden vil i stor grad påvirke våre fremtidige karrierer. I det henseendet er det viktig å ta i bruk internasjonal erfaring når vi fastsetter egen politikk. Ryktet til UiB som forsknings- og undervisningsinstitusjon er blant annet avhengig av suksessen til stipendiater og postdoktorer. Det er dermed i alles felles interesse at vi utformer en politikk som både tiltrekker seg de beste kandidatene og skaper en karrierevei for de personer og forskningsmiljø vi allerede har valgt å satse på.
Synnøve Fluge
– Jeg er stipendiat ved Sosiologisk institutt, hvor jeg er knyttet til et prosjekt om brukermedvirkning i kommunale helse- og omsorgstjenester. Noen av interesseområdene mine - ved siden av forskningen - er politikk generelt og universitetspolitikk etterhvert særlig. Tidligere har jeg sittet i Universitetsstyret både som styremedlem og vararepresentant. Etter oppfordring stiller jeg igjen til valg for Universitetsstyret 2017/2018.
– Kva er dei viktigaste sakene du vil jobba for om du kjem inn i styret?
De overordnede målene og det verdimessige grunnlaget jeg står for er:
- Bevaring av universitetsdemokratiet
- Arbeid for likestilling
- Fokus på breddeuniversitetet
Å sørge for at forholdene legges til rette for personer uten fast ansettelse vil være en av kjerneoppgavene til en universitetsstyrerepresentant fra gruppe B. Både Phd-stipendiater, postdoktorer, ansatte i midlertidige prosjekt- eller forskerstillinger samt universitetslektorer faller inn under kategorien. Gode veiledningsforhold, korrekt og rimelig behandling i ansettelsesprosesser, medarbeiderrettigheter som medarbeidersamtaler, rimelig vekting av pliktarbeid og tilrettelegging for gjennomføring, er noe av det jeg vil arbeide for i styret.
Jeg ønsker meg et universitet med hovedvekt på kvalitet og bredde, framfor kvantitet og tellekanter. Dette er ofte i skvis i den større samfunnsmessige konteksten vi befinner oss i. Derfor er det viktig å arbeide for universitetenes kjerneverdier på institusjonsnivå, fordi det er her menneskene som skaper kunnskap og driver med undervisning og formidling befinner seg. Det er her studentene får sin undervisning. Endring kommer nedenfra.
– Kvifor skal folk stemma på akkurat deg?
Jeg ønsker å være de midlertidig ansatte sin stemme i styret fordi det er en gruppe som trenger et tydelig talerør. Jeg ønsker å være dette talerøret. Ofte mangler også kontinuiteten i arbeidet for de midlertidig ansatte sine vilkår. Med erfaringen jeg har fra Universitetetsstyret tidligere vil jeg kunne bidra til kontinuitet. Men først og fremst skal du stemme på meg dersom du ønsker en stemme for demokrati, likestilling og gode vilkår for midlertidig ansatte ved UiB i universitetsstyret. Godt valg.
Martin Møller Greve
– Jeg er 31 år og postdoktor ved Institutt for Fysikk og Teknologi. Jeg fullførte min doktorgrad i 2013 som var en Nærings-Ph.D i sammarbeid med firmaet EnSol A/S, innenfor fagfeltet nanofysikk. Utover dette har jeg hatt ett lengrevarende forskningsopphold ved Karlsruhe Insitute of Technology. Fagfeltet mitt har gitt meg en stor bredde i form av møte med industri, forskning innenfor og utenfor det akademiske, samt tverfaglige samarbeid med fagfelter langt fra mitt eget. I min nåværenede arbeidsdag er jeg en engasjert underviser, tilstedeværende veileder og motivert forsker. Ved vårt institutt representerer jeg gruppe B i instituttsrådet.
– Kva er dei viktigaste sakene du vil jobba for om du kjem inn i styret?
Gruppe B er det flere hensyn som skiller seg fra de andre, hvor den viktigste kanskje er å komme seg godt ut av sin gruppe. I forberedelse til livet etter midlertidig ansettelse, måtte det være med tanke på et akademisk eller vanlig yrkesliv, ville eksempelvis økt fokus på læring om skriving av forskningssøknader og andre såkalte «transferable skills» kunne bidra til å styrke arbeidssøkere fra Gruppe B innenfor begge yrkeskategorier – både nasjonalt og internasjonalt – og gjøre karriereutviklingen mer forutsigbar. Jeg vil jobbe for slike kurs både for PhD og PostDoc, og jeg mener at slike kurs for PhD studener bør gi studiepoeng.
Med UiB som breddeuniversitet er tverrfaglighet i økende grad viktig for å oppnå de beste resultatene. I konkurransen med andre universiteter, mener jeg det må legges til rette for deling av kompetanse og ressurser mellom lokale forskningsmiljøer. Innenfor mitt fagfelt har jeg sett effekten ved bruk av slike virkemidler, som jeg mener er noe av årsaken til at nettopp dette forskningsfeltet har skutt fart.
– Kvifor skal folk stemma på akkurat deg?
Universitetet i Bergen har vært mitt studiested, og er mitt arbeidssted. Jeg føler en sterk tilhørighet her og har derfor ett ønske om å gi tilbake. Med min erfaring, og muligens mangel på samme, mener jeg å kunne representere gruppe B på en god og reflektert måte. Jeg vil se og ivareta verdier som er viktige for denne gruppen og samtidig kunne se det større bildet som handler om å skape ett foretrukkent studiested og en fremragende forskningsinstitutsjon.
Erik Andreas Hanson
– Jeg er en postdoktor med stort engasjement for samhandling mellom forskningsgrupper og fagfelt. Dette er noe jeg jobber med daglig, både gjennom mitt arbeid innen anvendt matematikk og min interesse for forskningspolitikk. Jeg har gjennom flere år etablert et bredt kontaktnett på flere fakulteter og i miljøer utenfor UiB. Dette er essensielt for å forstå mer av de komplekse problemstillingene universitetet som helhet står ovenfor.
Hjemme prøver vi å kombinere både familieliv og småskala sauehold. Som for alle andre kan det bli travelt, men jeg kobler av som best når jeg er i sauefjøset eller ute i naturen sammen med mine nærmeste.
– Kva er dei viktigaste sakene du vil jobba for om du kjem inn i styret?
- Gode karriereveier for unge forskere og uteksaminerte studenter:
Aktivt samarbeid med samfunns/næringsliv og ledende internasjonale fagmiljøer vil synliggjøre våre kandidater og deres kompetanse. Våre samarbeidspartnere må se det som attraktivt å ansette våre kandidater.
- UiB må være motoren i utvikling av forskningsmiljøer på Vestlandet:
Bred forskning av høy kvalitet og aktivt og klokt eierskap i våre forskningsinstitutter vil styrke vår evne til å sette forskningsagendaen.
- Et reelt universitetsdemokrati:
Gjennom gode fora for diskusjon, gjennomsiktige prosesser og god kommunikasjon. Ledere på ulike nivå bør kunne ansettes. Men det må da skje gjennom demokratisk valgte styrer. Det var f.eks. slik Dag Rune Olsen kom til Bergen som dekan på MatNat.
– Kvifor skal folk stemma på akkurat deg?
Først og fremst er det viktig å i det hele tatt stemme. For at vårt universitetsdemokrati skal ha mening må valgdeltakelsen opp. Velger du å stemme på meg, gir du en stemme til en kandidat som setter UiB sitt beste først. Jeg er ikke en kandidat som fronter gruppe B foran alt annet, men heller en kandidat som ser UiB fra de midlertidiges perspektiv. Samtidig tror jeg det er til UiBs beste å legge til rette for gode karriereveier for oss alle. Også vi som er innom midlertidig, som studenter, eller ansatte på avgrensede kontakter.
