Besøkstallene på Historisk museum har falt med 20 prosent. Så langt i år viser prognosen en fortsatt fallende trend – tross i ideelt <<museumsvær>> - det vil si, mye regn og drittvær i både vinter og sommer.
Folk tror det er stengt
Bakgrunnen er rehabiliteringen av Naturhistorisk museum, og årsaken til publikumssvikten er oppslag i media som forteller at <<museet er stengt>>, mener Sæbjørg Walaker Nordeide, nytilsatt avdelingsleder ved Kulturhistorisk avdeling.
– Vi har altså ikke stengt!
Aulaen i sørfløyen åpner senere denne måneden, mens nordfløyen og midtbygget fortsatt står uten statlig bevilgning, noe som hindrer at museets rehabilitering kan fullføres, dyrene kan vende tilbake fra magasin oppbevaring og publikum igjen kan ønskes velkommen til de naturhistoriske utstillingene.
Mediedekningen av budsjettkampen har vært god for universitetet, selv om pengene ennå ikke er bevilget. Ulempen er at oppslagene ikke skiller mellom naturhistoriske og kulturhistoriske utstillinger, slik at publikum kan få et inntrykk av at begge byggene er stengt.
Lave besøkstall har virket trykkende på stemningen blant de ansatte.
Akkurat nå har museet for eksempel et samarbeid med Den nasjonale scene om en teaterutstilling. Den har kostymer, rekvisitter og scenemodeller fra kjente stykker opp gjennom årene.
– Det ligger mye arbeid bak utstillingene, og det er frustrerende når det sies at museet er stengt. Universitetsmuseet består tross alt av ikke bare Naturhistorisk museum, men også Historisk museum, Muséhagen, Arboretet og mer til, sier Walaker Nordeide.
Naturhistorisk gir viktig drahjelp
– Det har stor og positiv betydning for oss at Naturhistorisk museum rehabiliteres, sier avdelingsleder ved formidlingsavdelingen på Universitetsmuseet, Karin K.W. Kristoffersen.
Det har vært vanlig med å skysse besøkende på Museplass over til Håkon Sheteligs plass og Historisk museum. Slik har Naturhistorisk gitt viktig drahjelp.
Det er nemlig slik at naturhistoriske museer rundt omkring i verden vanligvis er betydelig større, mer kjente og bedre besøkt, enn de kulturhistoriske, ifølge Kristoffersen. De to byggene lever ofte i en symbiose. Folk kan beslutte å droppe museumsbesøket, fordi den viktige naturhistoriske delen er stengt.
Støtte fra reiselivet
Kristoffersen er også ansvarlig for markedsføringen.
– Bergen reiseliv er fullt klar over at vi har åpent, understreker hun, men merker likevel at turist- og familiesegmentet svikter. En enda viktigere målgruppe for museet er skoleklasser. Her er svikten mindre merkbar. Universitetsmuseet har en egen gruppe som jobber mot skolene.
– Men vi har en mistanke om at noen skoler også tror at vi har stengt.
Stort behov for oppussing, tiltak på vei
– Vi føler oss litt glemt og litt gjemt, sier Walaker Nordeide.
Den fysiske plasseringen, bak museumshagen, og med en lite prangende inngangsparti, er ikke ideell. Derfor har Kulturhistorisk museum i gang med en mulighetsstudie, hvor flere tiltak for å synliggjøre samlingene foreslås.
Logistikken er utfordrende, med magasiner spredt på Solhaug på Minde, Fløen, Dragefjellet og Bryggen. Selve museet ved Håkon Sheteligs plass er, i likhet med naturhistorisk, overmodent for oppussing. Så langt er behovet for rehabilitering ikke kostnadsberegnet. Bygget er fredet.
Man vurderer å rive et mindre bygg i hagen, få de to samlingene til å fremstå som mer samlet, bedre nettsidene, og Universitetsmuseet har nylig inngått avtale om en satellittutstilling på Lagunen kjøpesenter for å bringe deler av samlingene ut til der hvor folk faktisk ferdes.
Teawan Hong fra Sør-Korea har tatt veien fra Oslo til Bergen. Det enkleste er ofte det beste. Han viser fram et bykart som forklaring på hvordan han fant frem til Kulturhistorisk museum. Dessuten er han geografilærer i hjemlandet. Senere i høst skal han fortelle elevene sine om vikingartefakter og de andre kulturhistoriske gjenstandene han så i Bergen.
– Vi får veldig gode tilbakemeldinger på utstillingene våre, sier Kristoffersen. – Bare folk finner veien!
