Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
Kvinner som har mødre med urinlekkasje har 30 prosent større sjanse for å få lekkasje selv, viser ny forskning fra Universitetet i Bergen (UiB).
Det er første gang en større studie på sammenhengen mellom arv og urinlekkasje er gjennomført. Resultatene, som nå publiseres i anerkjente British Medical Journal, viser at genetiske forhold spiller en betydelig rolle. Hun har kommet fram til at forekomsten av urinlekkasje er 30 prosent høyere i gruppen av kvinner som hadde mødre med urinlekkasje, enn blant de som ikke hadde det. Videre er sjansen for problemer to til tre ganger høyere blant dem som har både mor og mormor med lekkasje. Blant de som hadde eldre søstre med urinlekkasje var forekomsten 60 prosent høyere enn i gruppen av kvinner som hadde eldre søstre uten lekkasje. En av fire kvinner over 20 år sier at de har urinlekkasje av en eller annen grad. Halvparten av kvinnene har lekkasje ved hosting, løfting, hopping osv. (stress-lekkasje). 11 prosent har problemer i sammenheng med sterk vannlatingstrang, og 36 prosent sliter med begge deler.
– Mange sykdommer har en arvelig komponent. Slik sett er ikke resultatene overraskende. Men de sier noe om betydningen av arv i forhold til andre kjente risikofaktorer, sier hovedforfatter av studien,Yngvild Skåtun Hannestad, lege ved Kvinneklinneken, Haukeland Universitetssykehus, og postdoktor ved Institutt for samfunnsmedisinske Fag.
Søstre ofte like
Resultatene baserer seg på analyser av 6000 mødre og deres vel 7500 døtre. I tillegg er storesøstre og yngre søstre med i undersøkelsen, som er gjort ved bruk av spørreskjemaer.
En av fire
Skåtun Hannestad tok medisinsk doktorgrad ved UiB på emnet urinlekkasje hos kvinner i november 2003. Den ferske studien er del av et større norsk forskningsprosjekt.
– Det er et felt som det blir forsket en del på, men som fortsatt kanskje ikke blir snakket så mye om. Åpenheten har likevel blitt større. I dag finnes det mange gode behandlingstilbud, sier Skåtun Hannestad.