Ursin fikk Meltzers ærespris
- Dette var overveldende, sa professor emeritus Holger Ursin før han fra talerstolen oppfordret alle til å ta godt vare på forskerrekruttene og ikke legge for stor vekt på strategiplaner og måltall. Over 300 personer hadde meldt seg på Meltzermiddagen med påfølgende prisutdeling, noe som skal være ny rekord.
De to unge prisvinnerne Anne Elisabeth Christensen (30) og Kjellmar Oksavik (29) viste begge til godt støtteapparat og flinke veiledere i sine takketaler. Kunsthistoriker Henrik von Achen, som vant formidlingsprisen, snakket varmt om fellesskapet på universitetet.
Brobygging var stikkord for gårsdagens begivenhet, og rundt runde bord klirret glassene for tverrfaglighet og samarbeid.
Veileder = gartner
Som den første professor i psykologi med medisinsk bakgrunn ved et universitet i Norge, har Holger Ursin vært en viktig brobygger mellom psykologiske og medisinske fagmiljøer, og han er kjent for å ha en utpreget tverrfaglig orientering til forskning. I går fikk han Meltzers ærespris på 200.000 kroner, som etter statuttene skal deles ut hvert femte år. Sist var imidlertid i 1996.
- Jeg skjønte at det var svært viktig at jeg deltok i dag, siden jeg måtte avlyse turen til Paris, men jeg hadde ikke forestilt meg dette, sa en overveldet Ursin.
Han hadde likevel snakketøyet i orden, og i talen understreket han det som han skrev til kongen før han gikk av som pensjonist for kort tid siden. ”Jeg fortsetter ufortrødent i mitt arbeid”. Hver dag, unntatt søndag.
Store deler av pengene vil Ursin bruke på et internasjonalt seminar om subjektive helseplager som skal arrangeres i Bergen til sommeren. Men til På Høyden hvisker han at han også gjerne vil bruke en ørliten del av pengene til en ny hagle - den han har med parallelle løp er det vanskelig å treffe noe med, forklarer han.
Holger Ursin har stått for en imponerende faglig produksjon basert på aktiviteter som spenner fra dyrestudier av nevrale substrat for emosjoner til stress, forsvar, mestring, og helse hos både dyr og mennesker. Den faglige aktiviteten har resultert i nærmere 450 publikasjoner, ti bøker og snart femti veiledede doktorgrader.
- Jeg er svært glad i å samarbeide med andre og synes det er spesielt morsomt å jobbe med yngre mennesker. Som veileder ser jeg på meg selv som en slags gartner som prøver å hjelpe til slik at kreativiteten kan blomstre.
I takketalen slo han fast at man ikke skulle tråkke på graset, men heller være oppmerksom på hva som grodde i hagen. Strategiplaner og økt press på gjennomføring mente han kunne virke truende.
God forskerutdanning
- Rekrutteringen er viktig. Det forstå man ikke minst når man ser utover salen her, spøkte prorektor Rune Nilsen i sin introduksjon til prisutdelingen til de yngre forskerne som fikk 100.000 kroner hver.
- Dette viser betydningen av god forskerutdanning. Prisvinnerne er blitt verdsatt og løftet frem av engasjerende forskermiljøer.
Anne Elisabeth Christensens forskning har konsentrert om signalsubstansen syklisk AMP som er et slags budbringermolekyl som finnes i absolutt alle celler i menneskekroppen. Det styrer hvilke gener som skrus på og av, om en celle skal dele seg, utvikle seg videre og få nye oppgaver, eller rett og slett ta livet av seg selv. Christensen har bidratt til å forklare dette signalmolekyl kan ha så mangslungne effekter. Nye kjemiske analoger av syklisk AMP er i utbredt bruk internasjonalt, og Christensen er nå aktiv i å teste dem for medisinsk bruk i sykdomsmodeller, blant annet for akutt leukemi. Dette gjør hun samtidig som hun spesialiserer seg innen medisin i en utdanningsstilling ved Haukeland Universitetssykehus.
Etter å ha tatt i mot prisen takket hun sin veileder Stein Ove Døskeland.
- Uten miljøet rundt ham og hans nettverk hadde ikke dette vært mulig, sa en svært glad prisvinner.
Kjellmar Oksavik takket universitetet for at det finnes et miljø for romforskning her. Oksavik fikk prisen for sitt betydelige bidrag innen romfysikk. I arbeidet med doktorgraden har han blant annet vært med på å utvikle flere nye metoder for å studere tredimensjonale fenomen i den øvre atmosfæren og det nære verdensrommet. Ett av de nyskapende elementene i avhandlingen er at han kombinerer optiske- og radarobservasjoner fra bakken med observasjoner fra satellitter.
Vekker begeistring for kirkekunst
Årets formidlingspris gikk til kunsthistoriker Henrik von Achen ved De kulturhistoriske samlinger ved Bergen museum. Det var han som sto bak det største enkelttiltaket ved museeet, nemlig kirkekunstutstillingen, og her har han hatt over 300 omvisninger.
- Publikum har vært både tredjeklassinger og rektorer ved europeiske universitet, og jeg må innrømme at konsentrasjonsevnen ikke er så mye bedre hos sistnevnte. Men det er fantastisk å få være med når interessen og forståelsen øker for noe de i utgangspunktet ikke brydde seg om. Poenget er så å si å vekke sulten mens de spiser, forteller von Achen til På Høyden.
Von Achen har jevnlig gitt skriftlige bidrag til formidling av egen forskning, han har medvirket i flere radioprogrammer og er en svært populær foreleser både i Norge og i utlandet.
- Ingen, verken formidlingsavdeling eller museum, kan erstatte enkeltforskerens rolle. Og selv om universitetet kan og må bli flinkere til å yte hjelp til dette, er kjernen i dette forskerens egen nysgjerrighet og begeistring, og vi må si det: begavelse, og ikke minst: forstillingen om at det man driver med er viktig - for andre.
- Det betyr at hver eneste ansatte nødvendigvis må forstå seg som den fremste formidler av sitt stoff, simpelthen en del av den og hvem man er som forsker. En slik synsmåte vil påvirke både forskningen selv og den som utfører den, sa Henrik von Archen, som ikke visste han han skulle få prisen, men som hadde fått beskjed av universitetsdirektør Kåre Rommetveit om å holde et innlegg om formidling.