Det er fredag ettermiddag, 22. juli 2011. Torry Pedersen, administrerende direktør og ansvarlig redaktør i VG, ligger på sofaen hjemme i Asker, 25 kilometer unna Oslo sentrum. På TV-en er det Tour de France.
– Jeg hørte et voldsomt smell, og syntes det var rart at det tordnet. Været tilsa ikke det. Så tok det tre minutter før jeg fikk den første telefonen om terrorangrepet i Oslo.
Denne fredagen var han i Egget på Studentsenteret for å fortelle om de faglige og etiske dilemmaene VG har møtt i sin dekning av terrorangrepet 22. juli.
Første nyhet fra et fortau
VG-huset fikk vinduene blåst ut da bomben smalt i regjeringskvartalet. Hele redaksjonen ble evakuert, men få minutter senere hadde en av de ansatte fått lånt en laptop på et fortau. Derfra ble den første meldingen om bomben lagt ut på VG Nett.
Deretter sto dilemmaene i kø for en redaksjon under sterkt press. Fortsatt er det mange dilemmaer.
– Senest i går kveld hadde vi diskusjon om en sak. Jeg var på hotellrommet her i Bergen og fikk en telefon fra redaksjonen. Den saken er ikke på trykk i dag, fortalte Pedersen.
Viktig bildebruk
Noe av det VG har fått mest pepper for i denne saken er bildebruken.
Klokken 21.30 fredag kveld la de ut et bilde fra Utøya. Bildet var pixelert, men en kan se at det er ungdommer som ligger i vannkanten.
– Fire minutter senere fikk jeg en e-post fra en leser som klaget på bildet. Vi skjønte fort at bildebruken kom til å bli veldig viktig, fortalte han.
Klokken 17.30 fredag ettermiddag, et par timer etter at bomben hadde blåst ut regjeringskvartalet, la VG Nett ut et bilde fra åstedet. En person som lå på bakken ble sladdet.
Pedersen har selv godkjent alle bilder som er blitt publisert i dekningen av terrorangrepet.
– Vi sladdet personen som lå på bakken i regjeringskvartalet. I ettertid er jeg i tvil om det var riktig. Jeg lurer på om vi var for forsiktige. Det er viktig å vise hensyn, men mediene må også vise alvoret. Nyhetsformidlingen må ikke bli for antiseptisk, sa han.
Bildet fra regjeringskvartalet ble også trykket av Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Dagsavisen, uten at det var sladdet.
– Det har ikke skapt så store debatter. Om vi hadde gjort det samme kan dere bare tenke dere hvilke reaksjoner vi ville ha fått, sa Pedersen til de fremmøtte.
Det pixelerte bildet fra Utøya ble også brukt av britiske The Daily Telegraph. De hadde ikke pixellert bildet.
Tre klager på rekonstruksjonenn
Det som kanskje har skapt mest kontrovers i VGs dekning av terrorsaken er bildene fra rekonstruksjonen på Utøya.
– Vi har fått tre klager til PFU for denne rekonstruksjonen. En fra en vanlig nordmann. Han mener Norge ble angrepet og at han derfor har klagerett. En klage kommer fra en overlevende, og en fra et foreldrepar som mistet datteren sin. Vi har levert svar i to av sakene. Argumentasjonen vår er denne: hvis det er brudd på god presseskikk å trykke bilder fra rekonstruksjonen, hvorfor er det greit å vise bilder hvor han faktisk skyter? Det bildet, fra NRK, er trykket i Bergens Tidende, Nasjonen, Hamar Arbeiderblad og vist i Dagsrevyen, for å nevne noen. På bildet vises Behring Breivik med våpenet – og en gutt som ber for sitt liv, helt gjenkjennelig for sin familie. Er det greit å vise det bildet, men ikke å vise rekonstruksjonen?
Pedersen viste også bilder fra Aftenposten 20. juni 1945. Quisling er i dødsskogen på Trandum, hvor 100 nordmenn ble drept.
– Hvis VG dømmes for rekonstruksjonen ligger det implisitt i dommen at Aftenpostens oppslag fra 1945 er brudd på god presseskikk, mente Pedersen.
– Skriver historiens kladdebok
Det finnes bilder av en smilende Henry Oliver Rinnan på vei til rettslokalet. Var det feil å ta det bildet etter krigen? Har det betydning for vår kollektive historie? Var det feil å ta – og bruke – bilder av terroristen på vei til retten, selv om det er et lovbrudd?
– Vi er nødt til å tenke gjennom at vi skriver historiens kladdebok. Det er viktig å huske, slik at man ikke treffer beslutninger i en stemningsbølge og glemmer de historiske imperativene, sa Pedersen.
Ett av bildene som har skapt mest diskusjon er hvor terroristen er tilbake på Utøya under rekonstruksjonen, og viser hvordan han holdt våpenet og siktet.
– Etter NOKAS-saken ble det trykket bilder av David Toska i samme positur. Hvordan kan Toska stå sånn uten at det er kontroversielt, men ikke Behring Breivik? Det har aldri vært kontroversielt å trykke bilder av rekonstruksjoner, hvorfor skal det være det nå? Skal antall berørte ha noe å si? Skal deres sorg ha forrang over sorgen til de enkelte i andre saker? Etter mitt skjønn er det eneste valide argumentet de mange unge overlevende. Manges sorg kan ikke gis etisk forrang over den individuelle sorgen, det mener jeg er et horribelt etisk standpunkt, sa Pedersen.
For tidlig ute
Et annet dilemma VG-redaksjonen ble stilt overfor har vært systemkritikken.
– Utenlandske medier har ment at vi har vært alt for lite kritiske mot systemet. Tirsdag 26. juli hadde VG en dobbeltside hvor vi stilte en del spørsmål. Hvorfor ble han ikke avslørt? Hvordan klarte han å parkere en stor, hvit varebil utenfor regjeringsbygget? Hvorfor brukte ikke politiet helikopter til Utøya? Hvorfor ventet ambulansene? Hvorfor stoppet politibåten? Rent journalistisk er dette kjempebra. Vi stilte alle de riktige spørsmålene som senere har preget debatten. Men artikkelen kom for tidlig, medgikk han.
VG fikk også mye kritikk for et oppslag om en jente som ble drept like før terroristen ble tatt.
– I forrige uke hadde Aftenposten et oppslag om at 20 personer ble drept det siste kvarteret, uten at det skapte samme type debatt. Problemet vårt er at vi er tidlig ute og at vi har en åpen og sterk profil. Men jeg mener det er medienes rolle å drive frem den typen informasjon. Det er ikke vanskelig å forstå at det må ha vært et mareritt å sitte på politiets operasjonssentral den dagen, men det er nødvendig å drive frem informasjonen.
– Bare ett spørsmål
Noe annet VG har fått mye kritikk for er at de har viet plass til utspillene fra terroristen. For eksempel da han krevde japanske rettspsykiatrikere. Eller at han krevde å bli fremstilt for en militær domstol.
– Det er kun ett spørsmål i denne saken: Er han strafferettslig tilregnelig? Derfor er det viktig å vise hans tankeverden, hans mangel på empati.
Men det er en ting Pedersen angrer på: oppslaget om at Breivik ikke viste noen anger for det han hadde gjort, men at han følte sorg for en mus han hadde kjørt over.
– Måten den saken ble fremstilt på ble for støtende for de som har mistet noen, sa han.
