Nå er det snart en måned siden universitetsstyret ansatte Ingunn Lunde som professor i russisk. Dette var en stilling Lunde søkte allerede i 2008. Hun ble innstilt som nummer én i 2009, men i desember 2010 ble stillingen trukket tilbake. I vår fikk hun varsel om oppsigelse, men i april i år vedtokfakultetsstyret ikke å si henne opp likevel.
Dårlig signal
Det er flere som har reagert på saken. Daværende styrerepresentant Peter M. Haugan var den som sammen med Johan Fredrik Odfjell ba om at universitetsstyret skulle ta tak i saken. Han sa til På Høyden den gangen at dersom saken ble stående urørt var det lett å si at UiB har en overordnet strategi som setter kvalitet i sentrum, men at man ikke evner å følge opp når det kommer til konkrete saker. Haugan mente det var styrets ansvar å vurdere de negative virkningene for hele universitetet.
Også professor Jan Fridthjof Bernt og professor emeritus Atle Kittang reagerte. I et leserbrev til På Høyden skrev de at en oppsigelse av Ingunn Lunde ville være en uklok og ulykkelig beslutning av UiB.
– Den gir et særdeles dårlig signal når det gjelder UiBs evne til vedlikehold av faglig spisskompetanse og vitenskapelig kvalitet, når det gjelder satsning på eksternt finansiert forskning og når det gjelder personalpolitikken generelt, står det i leserbrevet.
Vil ha gjennomgang
Bernt mener at saksbehandlingen i Lunde-saken gikk av sporet fra starten av.
– Hva har eller bør UiB ha lært av en slik sak?
– Styret bør be om en generell gjennomgang av rutinene ved vurderingen av tilsattes rettigheter og oppsigelsesvern, sier Bernt.
Han sier at slike saker er viktig både for den enkelte personen, men også prinsipielt viktige.
– Man kan ikke vente at alle fakulteter skal ha erfaring og kompetanse til å behandle dem på en korrekt og betryggende måte.
Professoren mener at en gjennomgang av rutinene må skje i dialog med blant annet Forskerforbundet sentralt, og at de uklarheter som kommer frem i en dialog bør legges frem for departementet med anmodning om avklaring.
Bernt mener også at UiB sentralt må ta ansvaret for at stillingsvernet for vitenskapelig ansatte blir ivaretatt på en rettslig og universitetspolitisk forsvarlig måte.
– Prøvde å skyve ansvaret fra seg
Da På Høyden intervjuet Lunde etter at hun fikk fast stilling som professor, etterlyste hun en intern gjennomgang av ressursbruken i saken.
Bernt sier at han ikke tror det er fruktbart eller nødvendig å sette i gang noen form for formell evaluering, nettopp fordi det er åpenbart at saksbehandlingen gikk av sporet fra starten av.
– Men saken bør være et utgangspunkt for en generell gjennomgang av rutinene ved vurderingen av tilsattes rettigheter og oppsigelsesvern, sier Bernt.
Han mener UiB både må se på delegasjonsreglement og saksbehandlingsrutiner.
– Hvorfor måtte saken helt til universitetsstyret?
– Såvidt jeg kan se, var problemet mangelfull juridisk og universitetspolitisk kompetanse av stillingsvernet for vitenskapelig tilsatte. Dette er ikke saker som bør avgjøres lokalt. Styret var unnvikende og prøvde i lengste laget å skyve ansvaret fra seg.
Ledelsen svarer ikke
Siden Lunde-saken er en personalsak og har vært behandlet bak lukkede dører, har det tidligere vært vanskelig for På Høyden å få ut informasjon om saken. Heller ikke nå ønsker universitetsledelsen å si noe. På Høyden sendte åtte spørsmål til både rektor Sigmund Grønmo og dekan Gjert Kristoffersen:
1. Hva har man lært av Lunde-saken?
2. Hvorfor gikk det galt?
3. Hvorfor måtte saken helt til universitetsstyret for å bli avgjort?
4. Lunde etterlyser en intern evaluering av prosessen. Vil man ha det?
5. Har man laget en strategi som gjør at man ikke vil få flere slike saker?
6. Lunde sier at hun hadde gått til retten dersom utfallet av saken hadde vært annerledes. Hva hadde UiB gjort da?
7. Professor Jan Fridtjof Bernt sier at UiB må passe seg så man ikke ligner en kynisk, privat arbeidsgiver. Kommentar?
8. Lunde sier at man ikke kan skalte og valte med folks kompetanse. Gjør man det?
Gratulerer Lunde
Rektor vil ikke svare på hvert enkelt spørsmål, men har oversendt dette svaret til På Høyden i en e-post:
«Universitetsstyret har delegert ansvaret for ansettelser i vitenskapelige stillinger til fakultetene. Denne saken er håndtert av Det humanistiske fakultet. Universitetsstyret har ikke funnet grunn til å overprøve eller gripe inn i fakultetets behandling av saken. Tidligere i år besluttet fakultetsstyret
ved Det humanistiske fakultet å be universitetsstyret om å kalle forsker Ingunn Lunde til professor i russisk. Tilsettinger i vitenskapelige stillinger uten utlysning (såkalte kallinger) er det bare universitetsstyret selv som kan foreta. Forslag om tilsetting uten utlysning krever tilslutning fra nesten alle universitetsstyremedlemmene for å bli vedtatt. Slike tilsettinger vil ikke bli foretatt hvis mer enn ett styremedlem stemmer imot. I sitt møte i september i år besluttet universitetsstyret å følge anmodningen fra Det humanistiske fakultet om å tilsette forsker Ingunn Lunde som professor i russisk uten utlysning. Hun er dermed fast ansatt som professor, og jeg vil gratulere henne og ønske henne velkommen som professor ved Universitetet i Bergen. Utover dette har jeg ingen kommentarer til saken».
Heller ikke etter purring har rektor svart på hvert enkelt spørsmål.
Bestemte stillingstype
Dekan Gjert Kristoffersen skriver først i en e-post at fakultetet anser seg som ferdig med saken. Han gir senere et svar på spørsmål tre:
«Fakultetsstyret vedtok i møte 17. april i år ikke å sende oppsigelse til Lunde. Fra det øyeblikket vedtaket var fattet, dvs. fra samme dato, var hun fast ansatt ved UiB. Vedtaket innebar imidlertid at Lundes tilsettingsforhold som forsker ble videreført, noe annet hadde ikke fakultetet fullmakt til å bestemme. Fakultetet ønsket likevel stillingen omgjort til et professorat, noe Lunde var enig i. Dette ble lagt inn som en anmodning til universitetsstyret i vedtaket i april, siden det bare er universitetsstyret som kan foreta slike omgjøring, gjennom kalling. Det var derved dette som skjedde i universitetsstyremøtet i september. Spørsmålet om fast ansettelse ble ikke behandlet av universitetsstyret, det var allerede avgjort av fakultetsstyret i april. Det universitetsstyret med andre ord tok stilling til, var stillingstype».
– Må kunne vente mer av ledelsen
– Det er bekymringsfullt at ledelsen ikke vil svare på spørsmål, sier Bernt.
– Problemet her er ikke at man ikke vil “legge seg flat”, det kan vi forstå ut fra et menneskelig perspektiv, men at man overhodet ikke synes villig til å forholde seg til og gå ut med klare signaler om de mer prinsipielle sidene ved denne saken. Det er skapt en usikkerhet rundt stillingsvernet for vitenskapelig tilsatte som verken styret eller universitetssamfunnet bør akseptere. Vi må kunne vente mer i alle fall av styret og den sentrale ledelse ved UiB.
Foto: Kim Andreassen, Silje Gripsrud, Hilde Kristin Strand, Magnus Vabø, Walter Wehus
