Regjeringen foreslår å etablere en norsk kiropraktorutdanning. Dette kom frem i stortingsmeldingen om fremtidens utdanning i sosial- og helsefag som ble lagt frem fredag i forrige uke. Aktuelle kandidater til å få utdanningen har blitt bedt om å komme med utredninger siden 2004.
Det er rundt 500 kiropraktorer i Norge i dag og 300 studerer for tiden kiropraktikk i utlandet.
Universitetet i Stavanger (UiS) har arbeidet i flere å for å få kiropraktorutdanningen til Stavanger, ifølge Stavanger Aftenblad. Men ifølge en NIFU-rapport mangler UiS faglig kompetanse til å opprette kiropraktorutdanningen alene. UiS må enten samarbeide med UiB, eller så må UiB opprette en kiropraktorutdanningalene for at utdanningen blir opprettet på Vestlandet.
Men UiB har ikke vært like interesserte som naboen i sør i et samarbeid eller i det hele tatt å ttilby kiropraktorutdanning.
– UiS har bygget opp klinisk kompetanse i kiropraktikk og vi har den faglige kompetansen. Men deler av våre fagmiljø har tidligere vært mindre interessert i et samarbeid, sier dekan Nina Langeland ved Det medisinsk-odontologiske fakultet (MOF), UiB, som selv er positiv til et slikt samarbeid.
Dekket behov
I dag tilbyr MOF allerede studiet Klinisk masterstudium i manuellterapi for fysioterapeuter, som utdanner manuellterapeuter i Norge.
– Manuellterapeuter utfører egentlig mye av det samme arbeidet som kiropraktorer, sier førsteamanuensis Alice Kvåle ved Institutt for samfunnsmedisinske fag. Kvåle leder faggruppen for masterstudier i fysioterapi og er også studieleder for manuellterapistudi
Siden både manuellterapeuter og kiropraktorer har undersøkelse og behandling av muskel- og skjelettplager som sin spesialitet, mener Kvåle at det egentlig ikke er behov for en kiropraktorutdanning i Norge.
– Med vår utdanning i manuellterapi i tillegg til kiropraktorutdanninger fra utlandet, i hovedsak fra Danmark, synes behovet for kiropraktorer i Norge dekket, sier Kvåle
– Uforståelig
At det ikke er behov for kiropraktorutdanning i Norge stiller leder av Norsk kiropraktorforening Jakob Lothe seg totalt uforstående til.
– Vi er over fem hundre kiropraktorer i Norge og har hatt offentlig godkjenning siden 1989. Vi er i dag en viktig del av helsetjenesten på muskel- og skjelettområdet, sier Lothe.
Han minner om at muskel- og skjelettplager er den største årsaken til sykemelding og uføretrygd i Norge. En av tre som oppsøker helsevesenet for muskel- og skjelettplager går til kiropraktor.
– Antallet kiropraktorer har økt med ti prosent årlig og vi ser en tilsvarende økning av bruken av våre tjenester i befolkning. Dette reflekteres i statsbudsjettet hvor utgiften til kiropraktorrefusjon har økt med cirka 10 prosent årlig og som nå er på rundt 125 millioner, sier han.
Lik behandling
– Det er riktig at kiropraktorer behandler mange av de samme lidelsene og bruker mange av de samme behandlingsmetodene som manuellterapeuter. Hovedforskjellen mellom dem og oss er utdannelsens struktur, nivå og innhold, sier Lothe.
Fordi utdanning har manglet ved norske universiteter, har det heller ikke blitt satset nok på kiropraktisk forskning i Norge til nå, mener han.
– En norsk kiropraktorutdanning med økt forskning og kompetansebygging vil ikke bare komme både manuellterapeuter og kiropraktorer til gode, men hele befolkningens behov for tilgjengelige og kvalitetssikrede helsetjenester, sier Lothe.
Alice Kvåle er enig at det er et stort behov for mer forskning på både diagnostikk og behandling ved muskel- og skjelettplager. Hun påpeker at kiropraktorer er velkommen som forskere i manuellterapimiljøet ved UiB.
Ressursproblem
Selv om fagmiljøet ved UiB hadde stilt seg positivt til en kiropraktorutdanning, så hadde det uansett ikke latt seg gjøre med dagens ressurser, ifølge Kvåle.
– Vi bruker allerede det som finnes av forskere og undervisere i Norge til våre studier. I tillegg konkurrerer vi med medisinerne om undervisningslokaler. Uten flere ressurser er det uforståelig hvordan vi kan tilby en femårig grunnutdanning i kiropraktikk, sier Kvåle.
Dekan Nina Langeland deler den økonomiske bekymringen.
– Uten garantier om at dette kommer til å bli fullfinansierte studieplasser, så har vi ikke anledning til å starte opp et kiropraktorstudium. Vi har allerede to utdanninger som ikke er fullfinansierte, sier Langeland.
Interessant
Rektor Sigmund Grønmo sier at et samarbeid med UiS i utgangspunktet er interessant og at universitetsledelsen er i dialog med MOF om saken.
Han sier at ledelsen først må avklare hvorvidt et kiropraktorstudium vil være faglig interessant og relevant for de aktuelle fagmiljøene. Deretter må man få oversikt over de økonomiske betingelsene for et slikt studium.
– Generelt forutsetter vi at nye studietilbud ikke opprettes uten at de er fullfinansiert. Om vi finner dette tilstrekkelig faglig interessant, vil vi arbeide aktivt for fullfinansiering, sier Sigmund Grønmo.
Oslo usikker
Lokaliseringskampen om kiropraktorutdanningen kommer sannsynligvis til å stå mellom Vestlandet og Oslo, men kun Stavanger har bestemt seg for å satse.
Dekan Frode Vartdal ved Det medisinske fakultet (MF) ved Universitetet i Oslo sier at fakultetet for tiden vurderer om de vil jobbe for å få kiropraktorutdanning, men har ikke konkludert enda.
– Vi kommer til å svare departementet om kort tid. Det hele er et resursspørsmål, sier Vartdal.
Han sier at fagmiljøene ved MF var positive til å sette i gang kiropraktorutdanning i den første utredningen fra 2004. Men da det etter hvert ble klart at fakultetet måtte tilby utdanningen uten budsjettøkning, måtte MF likevel takke nei, fordi dette ville gått ut over medisinerutdanningen.
Da Kunnskapsdepartementet tok opp igjen spørsmålet i 2010, svarte fakultetet nei til å vurdere kiropraktorutdanning på ny.
