Utdanning sikrer tillit til Velferdsstaten
Frykt for at høy innvandring undergraver Velferdsstaten ser ut til å være betydelig overdrevet. En av nøklene er utdanning.
Innvandrere og flyktninger fra land utenfor Europa har ofte lav tillit til Velferdsstaten når de kommer til nordiske land, men blant innvandrere som har studert ved universitet- og høgskoler i sine nye nordiske hjemland, viser det seg at de har nesten like høy tillit til Velferdsstaten som folk fra Norden. Dette fortalte professor i statsvitenskap ved Gøteborgs Universitet, Bo Rothstein, under Sampolkonferansen i Logen i Bergen fredag 22.september.
– Konklusjonen vår etter å ha forsket på dette er at det er ikke det å være innvandrer, men å være innvandrer med lav utdanning som er årsak til lav sosial tillit.
Lykkelige i Velferdsstaten
I den seinere tid har det blitt mer og mer åpenbart at en velfungerende velferdsstat er det beste grunnlag for økonomisk vekst, men en fungerende velferdsstat fordrer tillit.
Rothsteins hevdet at gode velferdsstater gir mer sosial kapital – og dermed høyere grad av tillit. Sosial kapital har blitt et populært begrep innenfor samfunnsvitenskapen de siste årene. Det kjennetegnes blant annet ved variabler som opplevelse av like muligheter, god helse, et godt utdanningssystem, økonomisk likhet og lite korrupsjon. Disse variablene henger nøye sammen med tillit til systemet. Rothstein viste også til at såkalt lykkeforskning viser at mennesker i ukorrupte velfungerende regimer er lykkeligst.
Tidligere har Rothstein brukt brannen i et diskotek i Gøteborg i 1998, der mange ungdommer med innvandrerbakgrunn døde, som eksempel på lav tillit. Brannen var påsatt av en liten gruppe innvandrerungommer. Selv om dette var kjent i nærmiljøet der de fleste ungdommene kom fra ble det ikke rapportert til politiet. Det ble spekulert i om en av årsakene til at de ikke ble angitt var lav tillit til politiet, en tillit som for de fleste svensker er nokså selvsagt, og en forutsetning for at samfunnet skal fungere, i følge Rothstein.
Å vinne tillit til samfunnets institusjoner blir derfor svært viktig for de som styrer i Velferdsstaten. Bo Rothstein kommer i oktober med boken ”Social Traps and the Problem of Trust” på Cambridge University Press. Der utforsker han blant annet hvordan sosial kapital og sosial tillit blir skapt og opprettholdt og hva myndighetene kan gjøre med dette.
Vil kopiere Blair
Velferdsstaten og hvilke veier man skal velge for å sikre en mest mulig sunn økonomisk utvikling var tema for Sampolkonferansens første dag. Det lot til å være bred enighet om at Velferdsstaten gir grunnlag for en sunn økonomi.
– Men man må hele tiden ta opp til vurdering om de systemene vi har skapt faktisk tjener borgene, sa professor i sosiologi ved Stockholms Universitet, Joakim Palme.
Øvrige deltakere var blant andre tidligere arbeidsminister, professor Victor Norman. Han understreket at Norges suverent største ressurs er arbeidskraften – ikke oljen. Derfor vil Norman ha hele folket i arbeid, og kopiere Tony Blairs ”lønn i stedet for trygd”-system. Spørsmålet er hvor man skal sette inn de økonomiske støtene og plukke ut ”vinnere” i økonomien. Erik S. Reinert, som blant annet er seniorforsker ved Europaprogrammet i Oslo, pekte på at det er ikke det samme hva vi tjener penger på.
– Vi må ha en industri. Vi kan ikke leve bare av kaffebarer og frisørsalonger. Vi bruker for lite på teknologisk utvikling og driver for mye med finanssparing. For å finne vinnere må vi kaste penger etter kunnskapsmiljøene, sa Reinert.
Asbjørn Wahl, daglig leder i aksjonen for velferdsstaten og styremedlem i ATTAC Norge sa at Velferdsstaten er noe av det største som har skjedd i menneskehetens historie, men at veggene som har beskyttet velferdsstaten nå er i ferd med å falle ned.
– Velferdsstaten er også blitt et reperasjonsverksted for et brutalt og inhumant økonomisk system – og jeg finner det underlig at Victor Norman snakker om å få alle i arbeid når hans parti selv har lagt til rette for utstøting fra arbeidslivet ved å bygge ned arbeidstakernes rettigheter, sa Wahl.