Utdatert bilde av den nordiske modellen?

Et nytt nummer av Sam.pol-aktuelt sendes ut i disse dager. Her blir blant annet temanummeret av tidsskriftet West European Politics med tittelen «Norway: The Transformation of a Political System» omtalt. Dette kom ut i tidligere i høst og er redigert av professor Øyvind Østerud (Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo). Her presenteres nye analyser med hensyn til hvordan vi kan forstå og generalisere det norske - og nordiske –case innenfor et komparativt og internasjonalt rammeverk.

”Den norske tradisjonen innenfor komparativ politisk forskning, inspirert av Stein Rokkan og hans samtidige og senere fagfeller, nasjonalt og internasjonalt, tegnet et profilert bilde av den norske (nordiske) modell, særpreget blant annet av korporativ politikk, sterke landdistrikter og periferier, samt egalitære og sosial-demokratiske normer og verdier på tvers av det politiske spektrum. Dette tradisjonelle bildet av Norge er i ferd med å bli utdatert og stereotypt, selv om særtrekk ved den «nordiske modellen» fremdeles spiller en rolle i transisjonen av staten og samfunnet” heter det i omtalen.

Temanummeret i West European Politics belyser hvordan og hvorfor den norske styreformen gjennomgår så raske endringer. Fra Institutt for sammenliknende politikk presenterer professor Per Selle, sammen med forsker Tommy Tranvik, en artikkel som analyserer forholdet mellom stat og borgere ut fra endringer i organisasjons-samfunnet og relasjonene mellom stat og kommuner. De argumenterer for at to sentrale deler av den norske demokratiske infrastrukturen - det sivile samfunnet med frivillige organisasjoner og det lokale selvstyret – nå blir sentralisert og preget av New Public Mangement på en måte som gjør dem til mindre effektive som talerør for den vanlige borger.

Førsteamanuensis Nina C. Raaum diskuterer likestilling og politisk representasjon ut fra deskriptive og substansielle aspekter ved kvinners tilstedeværelse i politikken. Hun konkluderer blant annet med at Rokkans terskelmodell, som ble utviklet med grunnlag i analyser av den politiske mobilisering blant mannlige bønder og arbeidere, ikke kan generaliseres til kvinner, og belyser dessuten hvordan integrering av kvinner i politikken har bidratt til vesentlige endringer i politikkens dagsorden og innhold.

Andre bidrag er forfattet av Tom Christensen, Hilmar Rommetveit, Harald Baldersheim, Anne Lise Fimreite, Kaare Strøm, Henry Valen, Knut Heidar, Trygve Guldbrandsen og Fredrik Engelstad) levner liten tvil om at den norske og nordiske modellen gjennomgår dyptgripende endringer av stor faglig og politisk interesse.

Powered by Labrador CMS