Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang.
Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se På Høydens debattregler her. God debatt!
– Vi er sendt ut på en ferd hvor det ikke er noen vei tilbake. Får vi ikke en fullfinansiering av Kvalitetsreformen, kommer vi en svært alvorlig situasjon. Konsekvensene vil jeg helst slippe å tenke på, sier rektor Kirsti Koch Christensen, som nå legger ytterligere press på politikerne.
Universitetsledelsen har flere møter med Stortinget hvor de gjør rede for den vanskelige situasjonen. Kravet er at universitetene i det reviderte budsjettet for 2003 får en budsjettmessig styrking på 140 millioner for å bøte på den manglende pris- og lønnskompensasjonen i fjor, samtidig som man får kompensasjon for kommende lønnsoppgjør. I tillegg må det i statsbudsjettet for 2004 bevilges 360 millioner kroner til oppfølging av Kvalitetsreformen. Rektor synes reformen, som innebærer en total omlegging av hele utdanningssystemet, er blitt mottatt overraskende positivt, og hun vil gjøre sitt ytterste for at studenter og ansatte slipper å få en skikkelig nedtur. Foreløpig er universitetsledelsen likevel optimistisk. Og det til tross for at de ikke har mottatt noen signaler på hvor universitetene står i forhold til budsjettforhandlingene.
– Universitetenes kostnadsberegninger er basert på meget nøkterne rammer og representerer etter vår mening et absolutt minimum for å kunne gjennomføre Kvalitetsreformen på en forsvarlig måte, sier rektor Kirsti Koch Christensen.
Risikerer en dårligere ordning
– Vi har fulgt lojalt opp denne reformen vi er pålagt, og alle har jobbet steinhardt. Vi er nødt til å fortsette, men politikerne må forstå at den usikre budsjettsituasjonen gjør det svært vanskelig å holde motivasjonen oppe.
I høstsemesteret 2003 vil førstesemesterstudiene ved samtlige fakultet være over på ny ordning. Usikkerheten knyttet til budsjettet i 2004 hemmer imidlertid planleggingen av resten av omleggingen.
– Vi har laget 45 nye studieprogram på lavere grad. Hva vil skje med disse hvis vi ikke har midler til nok lærerkrefter? Konsekvensene av manglende oppfølging på budsjettsiden vil jeg helst slippe å tenke på, sier rektor.
Hun bruker omleggingen på jus som eksempel. Her er det nå 72 studenter per lærer og studietiden er kuttet med ett år med den mye ordningen.
– Det er jo klart at hvis vi ikke kan gi studentene tetter oppfølging, mer gruppeundervisning og bedre evalueringssystemer, slik de har krav på, så blir det umulig å kompensere for det tapte studieåret. Vi kan dermed risikere å utdanne dårligere kandidater enn vi har gjort til nå.
Vil ikke love noe
– Vi håper at politikerne ikke setter oss i en slik umulig situasjon, sier rektor.
Overfor Bergens Tidende forsikrer Kristin Clemet at reformen er høyt prioritert, men hun vil ikke love en konkret pengesum.
– Regjeringen tar på alvor at det koster penger å gjennomføre reformen, og vi er innstilt på å bevilge midler nok til at reformen kan gjennomføres. Men det er ikke dermed sagt at vi er enig i de beløpene som vi er blitt forespeilet, sier Clemet til BT.