– Statoil kan også ha nytte av en gjennomgang av de forskningsetiske sidene ved samarbeidet med UiB! Dette uttalte Rasmus Tore Slaattelid, førsteamanuensis ved Senter for vitenskapsteori, da han fikk ordet fra talerstolen under møtet til Forum for vitenskap og demokrati i U. Pihls hus onsdag.
Debatten raser etter at På Høyden i flere artikler i høst har rettet søkelyset mot UiBs samarbeidsavtale med Statoil.
Etiske utfordringer
– Forskerne i Statoil driver med det samme som oss, og sysselsetter tidligere studenter og ansatte ved UiB. Ifølge statoilboka skal man «være sannferdig og handle med integritet og ta opp etiske utfordringer uten opphold», sa Slaatelid.
Han minner om at Forskningsetikkloven ikke bare gjelder for forskningen UiB driver med, men for all forskning Statoil er involvert i.
Er pengene best anvendt for samfunnet ved at man driver denne typen forskning, da skal vi drive den her på UiB.
Rektor Dag Rune Olsen har signalisert at klima og fornybar energi vil bli et nytt satsingsområde ved UiB. Men er det en forskningsetisk utfordring at UiB samtidig viderefører petroleumsforskningen, og er det et dilemma at Statoil-avtalen både skal bidra til økt oljeutvinning og forskning om energiomstilling og fornybar energi?
– Jeg registrerer at det er ulike syn her, men har følelsen av at forskjellene av og til er litt oppkonstruert. Er pengene best anvendt for samfunnet ved at man driver denne typen forskning, da skal vi drive den her på UiB, sa Olsen.
Fri grunnforskning
Rektor er klar på at grunnforskningstanken må ligge i bunn og at den skal være fri og nysgjerrighetsdrevet. Han minner om at 80 prosent av dagens UiB-forskning finansieres av Kunnskapsdepartementet (KD), mens 20 prosent er ekstern støtte der Forskningsrådet står for en stor del.
– Interessen rundt forskning har fått en helt annen plass enn tidligere. Klima er både nasjonalt og i EU løftet frem som en av vår tids hovedutfordringer. UiB kan og bør ta større ansvar for klimaforskningen. Jeg har selv vært en talsmann for å drive mer forskningsbasert beslutningstaking. Det er hyggelig at kunnskap settes pris på også når politikere skal fatte sine beslutninger, sa Olsen.
Han mener klimaforskningen på UiB, særlig med fokus på fornybar energi som geotermi, vind og bioenergi, må løftes frem og utvides. Den må òg involvere store deler av universitetet og tas opp på høyeste forskningsmessige nivå, noe rektor også tidligere har uttalt i På Høyden.
Å bidra til å finne mer petroleum og optimalisere uttaket, er det grunnforskning?
Ikke mulig å kombinere
En femtedel av pengene som UiB mottar gjennom Akademiaavtalen med Statoil er bundet opp til forskning på økt utvinning av olje og andre fossile brennstoff. Professor Peter M. Haugan har tidligere uttalt til På Høyden at UiBs fornybarsatsing er mer snakk enn handling. Dette utdypet han i Forum for vitenskap og demokrati.
– Hvis vi skal satse på klima- og energiforskning, er det mulig å kombinere med petroleumsforskning? Jeg mener nei!
Haugan, som jobber ved Geofysisk insititutt, mener et forskningsuniversitet skal drive med de langsiktige utfordringene. En av dem er å bidra til at verden når klimamålsettingen om maksimalt to grader global oppvarming innen 2050. Da kan man ikke samtidig ri petroleumshesten. Han advarer mot de sterke kommersielle kreftene som styrer Statoils valg.
– Når jeg kritiserer UiB er det ikke fordi jeg legger opp til en duell mellom meg og rektor. Vi må være klar over at «alle har et syskenbarn i Statoil», tidligere kolleger som har studert eller jobbet på UiB, sa Haugan under debattmøtet.
Krever omlegging
Peter M. Haugan mener det nå bør skje en omlegging av UiBs forskning.
– Å bidra til å finne mer petroleum og optimalisere uttaket, er det grunnforskning? spurte Haugan retorisk.
– Det er ikke langt fra nå til 2050, og heller ikke lenge siden vi begynte med petroleumsforskning på UiB på 1980-tallet. Det er ikke umulig å legge om fra en type forskning til en annen, jeg har selv drevet med petroleumsforskning. Vi bør være de som omstiller først og går foran. Det er ingen grunn til å vente!
