Utveksler erfaringer med alternative vurderingsformer
Kan vurderingsformer tjene et pedagogisk formål samtidig som kontrollfunksjonen blir ivaretatt?
Dette er ett av spørsmålene som forskere fra hele verden skal diskutere når de samles til konferanse i Bergen denne uken.
Forskning viser at vurderingsformer har sterk tilbakevirkende kraft både på hvordan studentene legger opp sitt læringsarbeid og på hvordan og hva lærerne legger vekt på i sin undervisning. Mens det tradisjonelt har blitt lagt størst vekt på at vurderingsformen skal gi grunnlag for kontroll og eventuell sertifisering, står nå alternative vurderingsformer høyt på den internasjonale dagsorden. Som mange har erfart denne våren er ikke denne dreiningen bare enkel å forholde seg til.
- Det store spørsmålet er om det er mulig å forene ”formative formål” (læring) og ”summative formål” (kontroll og sertifisering) - og i tilfelle hvordan. Dette er også et brennhett tema utenfor Norge, sier professor Olga Dysthe, som har ledet planleggingskomiteen for ”Assessment 2004 - Beyond Intuition”.
Ingen standardsvar
Konferansen, som holdes på Solstrand fra 23.-25. juni, er i regi av Seksjon for utdanningsvitenskap i samarbeid med EARLI - den største organisasjonen for pedagogisk forskning i Europa-, og Northumbria University i England.Hit kommer deltakere fra tjue land, deriblant Australia, Hong Kong, Filippinene, og USA, foruten Europa.
- Det finnes ingen standardsvar på spørsmål om vurderingsformer og det er veldig verdifullt få et internasjonalt perspektiv på de ulike problemstillingene. Behovet for kvalitetssikring er for eksempel et tema som vil bli diskutert. Dette er spesielt viktig for å kunne gi de alternative vurderingsformene legitimitet, mener Dysthe, som sammen med kollega Arild Raaheim er med i forskningsgruppen med ansvar for evalueringen av kvalitetsreformen finansiert av Forskningsrådet. Dysthe og Raaheim skal se på de pedagogiske effektene av reformen.
Evalueringen gjennomføres av Rokkansenteret, UiB, i samarbeid med Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) og arbeidet vil foregå over en fem års periode. I tillegg til en stor survey er det blant annet lagt opp til åtte institusjonsbesøk i løpet av de neste årene.
Olga Dysthe understreker at det er altfor tidlig å uttale seg om vurderingsformer i lys av denne evalueringen, men legger til at det erfaringsmessig alltid er vanskelig å balansere det pedagogiske utbyttet av vurdering opp mot behovet for kontroll.
Utenomfaglig kompetanse
Dysthe peker på at man innenfor utdanningssektoren i dag på den ene siden ser et tydelig ønske om å finne måter å måle hvor studenter og elever står rent faglig, for eksempel gjennom en utstrakt bruk av ulike tester. På den andre siden har verdien av utenomfaglig kompetanse også kommet mer i fokus. Man ser for eksempel hvor viktig det er å kunne uttrykke seg både muntlig og skriftlig, bruke ulike media, samarbeide med andre og skaffe seg kunnskaper og lærdom på egenhånd.
- Et spørsmål som stadig oftere stilles i internasjonale fora er hvordan skal man vurdere hele spekteret av kompetanser som elever og studenter har behov for når de skal ut i arbeidslivet. Poenget er at det som ikke blir vurdert, har en tendens til å nedprioriteres av studenter og lærere. Det er urealistisk å tro at tradisjonelle vurderingsformer forsvinner, men man trenger å bruke ulike måter for å vurdere ulike ting på, sier Dysthe.
Etter kvalitetsreformen ble satt i verk, har det blitt hevdet at man har sett flere tilfeller av juks. Det henger sammen med at studentene i større grad enn tidligere kan levere inn arbeid de gjør underveis i studiet. Universitetet i Bergen er blant de institusjonene som nå ser på tekniske løsninger for å avsløre eventuell plagiering av oppgaver. Dette er også noe som vil bli tatt opp på vurderingskonferansen.