Mette Aune og Tove Ragna Reksten tilbrakte fire måneder ved the University of East Anglia (UEA) i Norwich sist høst. Der lærte de om galenisk farmasi, teknologien bak kunstig fremstilling av legemiddel i form av piller, miksturer og salver.
Sammen med 19 medstudenter ved Senter for farmasi ved UiB satte de seg i august på flyet som skulle frakte dem over Atlanteren. Da visste de lite om hva som ventet dem.
– Dette er kanskje det mest lærerike semesteret vårt hittil, slår Aune og Reksten fast.
– Det var givende fordi vi lærte oss å tenke på en helt ny måte. Vi ble satt inn i reelle situasjoner som farmasøyt havner i. På de fire månedene fikk vi for første gang i studiet oppleve hva profesjonen farmasi går ut på, sier Resten. Da de reiste var de begge på tredje året i farmasiutdanningen.
– Vi ble satt pris på
Aune ble ekstra engasjert da hun så at farmasøytene blir høyt verdsatt som yrkesfaglige.
– Da vi hadde praksis på sykehus erfarte vi at profesjonen farmasøyt står veldig høyt hos både leger, pasienter og sykepleiere. Vi arbeidet tett sammen med disse i et medisinsk team. Det var inspirerende å oppleve at pasientene syntes vi var nyttige da vi hjalp dem med sammensetningen av medisiner og ga dem råd og veiledning.
I august 2005 skrev Senter for farmasi under på en samarbeidsavtale med UEA om å sende norske studenter til England for å få undervisning i galenisk farmasi. Utvekslingen skulle være obligatorisk. Førsteamanuensis Svein Haavik er faglig leder for farmasiutdanningen ved UiB. Han synes det har fungert bra med en styrt utveksling fra senterets side. Kull nummer to skal på utveksling til UEA til høsten, men om det blir noe videre samarbeid med dette universitetet utover det er han usikker på. Det koster å sende hele kull til et annet universitet.
– UEA tilbyr utdanning tilpasset vår studieplan og dette koster. Derfor er vi svært glade for at UiB stiller med økonomiske resurser til å sende to kull.
Billigere med sykehusfarmasøyter
I planleggingen av farmasiutdanningen så de at ville ta lang tid å etablere faget galenisk farmasi, derfor ble løsningen utveksling til et universitet som kunne tilby faget.
– Valget falt på universitetet i England fordi vi synes farmasøytens rolle i helsevesenet der er svært interessant, blant annet fordi de jobber mye i sykehus, sier Haavik.
Tilbake i Norge drømmer de om at farmasøyt en gang skal være en naturlig resurs også i norske sykehus.
– Her hjemme finnes de fleste farmasøyter i apotek, og kun få jobber ved sykehus. I England blir ikke pasientene sendt hjem fra sykehus uten først å ha konsultert med en farmasøyt, så det er store forskjeller mellom de to landene. Jeg tror det er kostnadsbesparende å ha farmasøyter på sykehus. De kan veilede pasienter og plukke ut den riktige og rimeligste medisinen, sier Reksten. Hun håper å få brukt det hun har lært av den engelske farmasøytkulturen i Norge.
– Norsk farmasi i trygge hender
Leder for farmasiutdanningen ved UEA, professor Duncan Q.M.Craig, er svært fornøyd med det første utvekslingskullet som kom til England.
– Hvis disse studentene er typiske for hva Bergen produserer så er norsk farmasi i trygge hender. De var hardtarbeidende, pålitelige og en fornøyelse å undervise. Jeg håper dette vil bli et langvarig vennskap mellom våre to universitet, sier Craig. Han håper at samarbeidet i tillegg til undervisning også vil inkludere forskningssamarbeid, med utveksling på både student- og ansattenivå, i fremtiden.
