Utvikler ekspertise på CO2-lagring
Det satses stort på forskning knyttet til lagring av CO2 i underjordiske reservoarer, og to samarbeidsprosjekt mellom Fysisk institutt og Matematisk institutt har vakt stor internasjonal interesse. Forskere fra hele verden samles nå i Bergen for å se på hvilke utfordringer og muligheter disse metodene gir.
Ved å benytte muligheten til å lagre CO2 i undergrunnen, mener mange vi kan kjøpe oss tid til å finne mer ideelle og langsiktig bærekraftige energikilder. CO2 kan også brukes til å presse mer olje ut av eksisterende reservoarer, og dermed har denne forskningen en stor økonomisk verdi i tillegg til en mulig miljøgevinst. Flere multinasjonale firma er svært interessert i å utvikle teknologi på området, særlig i forbindelse planleggingen av gasskraftverk. Samarbeidsprosjektene ved UiB, som ser på lagring av CO2 i mineralrike reservoarer og hydratreservoarer er finansiert av Norsk Hydro og ConocoPhillips, i tillegg til Forskningsrådet. Det er professorene Bjørn Kvamme og Arne Graue ved Fysisk institutt samt professor Helge Dahle fra Matematisk Institutt som leder prosjektene, som startet i fjor høst.
Stabile CO2-deponier
Denne uken samler de den internasjonale ekspertisen på området for å utveksle kunnskap om de ulike aspektene ved lagringsmetodene. Det er viktig å få kartlagt bedre i hvor stor grad CO2 kan komme til å lekke ut fra reservoarene og hvordan klimagassen eventuelt reagerer og binder seg kjemisk med bergartene i reservoarene, mener de to UiB-forskerne.
- Karbondeponering kan være en svært effektiv måte å redusere utslippene på, og vi har mange indikasjoner på at CO2-deponier vil være stabile. For eksempel kan kalsiumoksid, magnesiumoksid og andre oksider reagere med CO2, og danne kalkstein. Dette vil øke stabiliteten til nærmest uendelig tid, sier Bjørn Kvamme og viser blant annet til forsøket på Sleipner-feltet, hvor Statoil siden 1996 har pumpet over fem millioner tonn CO2 inn i sandsteinen i Utsiraformasjonen.
En undergrunns CO2-deponering må skje i en bergart som er tilstrekkelig porøs, lik sandsteinen, slik at den nesten flytende gassen kan pumpes inn. Samtidig må denne porøse steinen ligge under et overdekke av tettere bergarter, for eksempel leirskifer, som kan forhindre at gassen igjen siver opp til overflaten. Undersøkelsene fra Utsira underbygger at dette virker. Seismiske bilder viser at gassen legger seg som en boble under leirskiferen.
Elegant matematisk modell
Andre steder i verden blir det også gjort forsøk på land. Dette gjelder særlig i USA og Canada, hvor de også har egne forskningsprogram som studerer risikoen for at CO2- injeksjoner kan lekke ut gjennom gamle oljebrønner. Under forskersamlingen ved UiB, skal blant annt professor Michal A. Celia fra Environmental Engineering and Water Resources Program, Princeton University, holde innlegg. Han har lenge samarbeidet med forskerne fra Bergen.
- Å gjøre risikoanalyser av slik CO2-oppbevaring, er svært komplekst, og vi er helt avhengige av gode matematiske modeller. Nå har vi for eksempel fått et svært godt redskap av Jan Nordbotten, som er stipendiat ved UiB. Han har utviklet en utrolig elegant og enkel modell som vil være til stor hjelp for å belyse de mange ulike aspektene, sier Michal A. Celia.
Lagring i hydratreservoar
Forskergruppen ved UiB ser også på lagring av CO2 i hydratreservoarer.
- Energien i metan og andre hydrokarboner som er lagret på hydratform er regnet å utgjøre mer enn dobbelt så mye som alle kjente frie forekomster av kull, olje og gass. Hydrat er en is-liknende substans der metan og andre små hydrokarboner er lukket inne i hulrom dannet av vannmolekyler. Lagring av CO2 i slike reservoar vil frigjøre hydrokarbonene ved at CO2 danner et mer stabilt hydrat enn hydrokarbon hydratet. Dette sikrer således både produksjon av hydrokarboner fra disse reservoarene og samtidig svært langsiktig og sikker lagring av CO2, forteller Kvamme.
Foruten representanter fra norske og amerikanske miljøer, vil også forskere fra blant annet Canada, Polen, India og Italia delta på workshopen. Italierne spør blant annet om ”Co2 can help save Venice”.